Ordliste

nn In the department store   »   mk Во трговски центар

52 [femtito / to og femti]

In the department store

In the department store

52 [педесет и два]

52 [pyedyesyet i dva]

Во трговски центар

[Vo trguovski tzyentar]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Skal vi gå til butikken? Ќ- --и-е л--в--тр-овски-т-ц---а-? Ќ- о---- л- в- т--------- ц------ Ќ- о-и-е л- в- т-г-в-к-о- ц-н-а-? --------------------------------- Ќе одиме ли во трговскиот центар? 0
K--- ----y------- ----ovsk-o- --y---a-? K--- o----- l- v- t---------- t-------- K-y- o-i-y- l- v- t-g-o-s-i-t t-y-n-a-? --------------------------------------- Kjye odimye li vo trguovskiot tzyentar?
Eg må gjere nokre innkjøp. Ја- мо--м да -----ув-м. Ј-- м---- д- п--------- Ј-с м-р-м д- п-з-р-в-м- ----------------------- Јас морам да пазарувам. 0
Ј-s m---m d---az-roovam. Ј-- m---- d- p---------- Ј-s m-r-m d- p-z-r-o-a-. ------------------------ Јas moram da pazaroovam.
Eg vil handle mykje. С---м ---------н--уп-м. С---- м---- д- н------- С-к-м м-о-у д- н-к-п-м- ----------------------- Сакам многу да накупам. 0
Sak-m -noguoo -- n---o--m. S---- m------ d- n-------- S-k-m m-o-u-o d- n-k-o-a-. -------------------------- Sakam mnoguoo da nakoopam.
Kvar er kontorsakene? К--е-се к-нц--ариск-те-ма-еријал-? К--- с- к------------- м---------- К-д- с- к-н-е-а-и-к-т- м-т-р-ј-л-? ---------------------------------- Каде се канцелариските материјали? 0
K---e--y----n--y--a-isk-t-e -at-er--a--? K---- s-- k---------------- m----------- K-d-e s-e k-n-z-e-a-i-k-t-e m-t-e-i-a-i- ---------------------------------------- Kadye sye kantzyelariskitye matyeriјali?
Eg treng konvoluttar og brevpapir. М- ----аат -----ви ---а-т--а-за --сма. М- т------ п------ и х------ з- п----- М- т-е-а-т п-и-о-и и х-р-и-а з- п-с-а- -------------------------------------- Ми требаат пликови и хартија за писма. 0
Mi-t-y-b-at----ko-- i----r-i---za------. M- t------- p------ i k------- z- p----- M- t-y-b-a- p-i-o-i i k-a-t-ј- z- p-s-a- ---------------------------------------- Mi tryebaat plikovi i khartiјa za pisma.
Eg treng kulepennar og tusjar. М-----б-ат--е-кала-и --р----. М- т------ п------ и м------- М- т-е-а-т п-н-а-а и м-р-е-и- ----------------------------- Ми требаат пенкала и маркери. 0
M---r--ba-t py---ala - m-r-----. M- t------- p------- i m-------- M- t-y-b-a- p-e-k-l- i m-r-y-r-. -------------------------------- Mi tryebaat pyenkala i markyeri.
Kvar er møblane? К-де е --бе-от? К--- е м------- К-д- е м-б-л-т- --------------- Каде е мебелот? 0
K--ye--e-mye-y--ot? K---- y- m--------- K-d-e y- m-e-y-l-t- ------------------- Kadye ye myebyelot?
Eg treng eit skåp og ein kommode. М----е-а еден---а--и--д---------. М- т---- е--- ш--- и е--- к------ М- т-е-а е-е- ш-а- и е-н- к-м-д-. --------------------------------- Ми треба еден шкаф и една комода. 0
Mi---ye----ed--- -h--f --y-d---k---d-. M- t----- y----- s---- i y---- k------ M- t-y-b- y-d-e- s-k-f i y-d-a k-m-d-. -------------------------------------- Mi tryeba yedyen shkaf i yedna komoda.
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. М- тре-- -дн--работна -ас--и ед-н--е---. М- т---- е--- р------ м--- и е--- р----- М- т-е-а е-н- р-б-т-а м-с- и е-е- р-г-л- ---------------------------------------- Ми треба една работна маса и еден регал. 0
Mi----eb- yed-a r--o--a-m-sa i--e--en-r----a-. M- t----- y---- r------ m--- i y----- r------- M- t-y-b- y-d-a r-b-t-a m-s- i y-d-e- r-e-u-l- ---------------------------------------------- Mi tryeba yedna rabotna masa i yedyen ryegual.
Kvar er leikene? Ка-- ------а--и-е? К--- с- и--------- К-д- с- и-р-ч-и-е- ------------------ Каде се играчките? 0
Ka-----ye -g-rach-it-e? K---- s-- i------------ K-d-e s-e i-u-a-h-i-y-? ----------------------- Kadye sye igurachkitye?
Eg treng ei dokke og ein bamse. Ми-тр--а -д---ку-л--и едно--л-шано--е-е. М- т---- е--- к---- и е--- п------ м---- М- т-е-а е-н- к-к-а и е-н- п-и-а-о м-ч-. ---------------------------------------- Ми треба една кукла и едно плишано мече. 0
Mi-tr-e-a y-dn- k-o-l--i y---o ----hano -y--hye. M- t----- y---- k----- i y---- p------- m------- M- t-y-b- y-d-a k-o-l- i y-d-o p-i-h-n- m-e-h-e- ------------------------------------------------ Mi tryeba yedna kookla i yedno plishano myechye.
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. М- ----а ---н---дб------д-а-ш--овс---т-бла. М- т---- е--- ф----- и е--- ш------- т----- М- т-е-а е-е- ф-д-а- и е-н- ш-х-в-к- т-б-а- ------------------------------------------- Ми треба еден фудбал и една шаховска табла. 0
M--tryeba y----n---od--l---y-d----ha--ovs-a -a--a. M- t----- y----- f------ i y---- s--------- t----- M- t-y-b- y-d-e- f-o-b-l i y-d-a s-a-h-v-k- t-b-a- -------------------------------------------------- Mi tryeba yedyen foodbal i yedna shakhovska tabla.
Kvar er verktøyet? К--- е-------? К--- е а------ К-д- е а-а-о-? -------------- Каде е алатот? 0
Kadye--- -latot? K---- y- a------ K-d-e y- a-a-o-? ---------------- Kadye ye alatot?
Eg treng ein hamar og ei tong. М--тре-а еде---е--н и----- ------. М- т---- е--- ч---- и е--- к------ М- т-е-а е-е- ч-к-н и е-н- к-е-т-. ---------------------------------- Ми треба еден чекан и една клешта. 0
M- --ye-a ye-y-- --y---n-- y-d-a -l--sh-a. M- t----- y----- c------ i y---- k-------- M- t-y-b- y-d-e- c-y-k-n i y-d-a k-y-s-t-. ------------------------------------------ Mi tryeba yedyen chyekan i yedna klyeshta.
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. М---реб- е-на-ду-ча--а ---д----тр-ф-иге-. М- т---- е--- д------- и е--- ш---------- М- т-е-а е-н- д-п-а-к- и е-е- ш-р-ф-и-е-. ----------------------------------------- Ми треба една дупчалка и еден штрафцигер. 0
M---r---a y-dna-doo--ha-ka --y----n s-----tz--uy--. M- t----- y---- d--------- i y----- s-------------- M- t-y-b- y-d-a d-o-c-a-k- i y-d-e- s-t-a-t-i-u-e-. --------------------------------------------------- Mi tryeba yedna doopchalka i yedyen shtraftziguyer.
Kvar er smykka? Кад--- -ак-т-т? К--- е н------- К-д- е н-к-т-т- --------------- Каде е накитот? 0
K--ye ye n--i---? K---- y- n------- K-d-e y- n-k-t-t- ----------------- Kadye ye nakitot?
Eg treng eit halskjede og eit armband. Ми -р-б---д-- л---е-и ---- на-а-в--а. М- т---- е--- л---- и е--- н--------- М- т-е-а е-н- л-н-е и е-н- н-р-к-и-а- ------------------------------------- Ми треба едно ланче и една нараквица. 0
Mi-t-y--- ----- -a--hy--- --d-a-nar---it--. M- t----- y---- l------ i y---- n---------- M- t-y-b- y-d-o l-n-h-e i y-d-a n-r-k-i-z-. ------------------------------------------- Mi tryeba yedno lanchye i yedna narakvitza.
Eg treng ein ring og øyredobbar. М- треб--е--н-п-с-е--и--бет--. М- т---- е--- п----- и о------ М- т-е-а е-е- п-с-е- и о-е-к-. ------------------------------ Ми треба еден прстен и обетки. 0
M--t-ye-a-y--yen p-sty-- ---byetk-. M- t----- y----- p------ i o------- M- t-y-b- y-d-e- p-s-y-n i o-y-t-i- ----------------------------------- Mi tryeba yedyen prstyen i obyetki.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!