Nynorsk » makedonsk   Stille spørsmål 1


62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

-

62 [шеесет и два]
62 [scheeset i dwa]

Поставување прашања 1
Postawuwaɲe praschaɲa 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

-

62 [шеесет и два]
62 [scheeset i dwa]

Поставување прашања 1
Postawuwaɲe praschaɲa 1

Klikk for å se teksten:   
Nynorskмакедонски
lære уч-
u----i
Lærer elevane mykje? Уч-- л- у-------- м----?
U------ l- u------------ m----?
Nei, dei lærer lite. Не- т-- у--- м----.
N-- t-- u------ m----.
   
spørje пр-----
p-------a
Spør du ofte læraren? Го п-------- л- ч---- н----------?
G- p---------- l- t------- n----------?
Nei, eg spør han ikkje ofte. Не- ј-- н- г- п------- ч----.
N-- ј-- n- g- p--------- t-------.
   
svare од------
o------a
Svar, er du snill. Од-------- м----.
O--------- m----.
Eg svarar. Ја- о--------.
Ј-- o--------.
   
jobbe ра----
r----i
jobbar han no? Ра---- л- т-- с---?
R----- l- t-- s---?
Ja, han held på å jobbe. Да- т-- р----- с---.
D-- t-- r----- s---.
   
kome до---
d---a
Kjem de? Ќе д------?
C- d------?
Ja, vi kjem snart. Да- ќ- д------ в-----.
D-- c- d------ w-------.
   
bu жи---
s-----e
Bur du i Berlin? Жи----- л- в- Б-----?
S-------- l- w- B-----?
Ja, eg bur i Berlin. Да- ј-- ж----- в- Б-----.
D-- ј-- s------- w- B-----.
   

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv.

Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!
Gjett språket!
_______ er morsmålet til mer enn 90 millioner mennesker. De lever hovedsakelig i _______land, Østerrike og Sveits. _______ snakkes også i Belgia, Liechtenstein, Nord-Italia og Luxemburg. I tillegg til de som har det som morsmål er det 80 millioner som forstår _______. _______ er et av de mest lærde fremmed språk. Som Nederlandsk og Engelsk, er også _______ et Vest-Germansk språk. Det har blitt påvirket av andre språk i mange århundre.

Dette fordi språkområdet ligger i sentrum av Europa. I dag er det mange Engelske ord som blir integrert i _______ vokabular. Et annet trekk ved det _______e språket er de mange dialektene. Dette har imidlertid blitt mindre og mindre viktig. Standardspråket har blitt mer utbredt, spesielt gjennom media. Mange skoler vil derfor gjeninnføre dialekt på læreplanen. Den _______e grammatikken er ikke lett, men er vel verdt innsatsen! Fordi _______ er et av de store språkene i verden.