Ordliste

nn I huset   »   mk Во куќа

17 [sytten]

I huset

I huset

17 [седумнаесет]

17 [syedoomnayesyet]

Во куќа

Vo kookja

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Dette er huset vårt. Е-е -а---шата---ќ-. Е__ ј_ н_____ к____ Е-е ј- н-ш-т- к-ќ-. ------------------- Еве ја нашата куќа. 0
Y-vye ј------ata--ookja. Y____ ј_ n______ k______ Y-v-e ј- n-s-a-a k-o-j-. ------------------------ Yevye јa nashata kookja.
Taket er på toppen. Г-ре---покр-вот. Г___ е п________ Г-р- е п-к-и-о-. ---------------- Горе е покривот. 0
Gu-rye-ye --k-iv-t. G_____ y_ p________ G-o-y- y- p-k-i-o-. ------------------- Guorye ye pokrivot.
Kjellaren er nede. Д-л--е-----у--т. Д___ е п________ Д-л- е п-д-у-о-. ---------------- Долу е подрумот. 0
D---o--e--od---m--. D____ y_ p_________ D-l-o y- p-d-o-m-t- ------------------- Doloo ye podroomot.
Det er ein hage bak huset. П----и-ку-а-а и-- ---дина. П_____ к_____ и__ г_______ П-з-д- к-ќ-т- и-а г-а-и-а- -------------------------- Позади куќата има градина. 0
P-zadi---o-jat---m- gu--di--. P_____ k_______ i__ g________ P-z-d- k-o-j-t- i-a g-r-d-n-. ----------------------------- Pozadi kookjata ima guradina.
Det er inga gate framfor huset. Пред ---ата---м-----ц-. П___ к_____ н___ у_____ П-е- к-ќ-т- н-м- у-и-а- ----------------------- Пред куќата нема улица. 0
Pr--d-k-o-j-ta nye-a-o-lit-a. P____ k_______ n____ o_______ P-y-d k-o-j-t- n-e-a o-l-t-a- ----------------------------- Pryed kookjata nyema oolitza.
Ved sidan av huset står det tre. По--ај--у--та-и-а-дрвј-. П_____ к_____ и__ д_____ П-к-а- к-ќ-т- и-а д-в-а- ------------------------ Покрај куќата има дрвја. 0
P-kr-ј -o--ja-------drv-a. P_____ k_______ i__ d_____ P-k-a- k-o-j-t- i-a d-v-a- -------------------------- Pokraј kookjata ima drvјa.
Her er leilegheita mi. Еве го -о-о--с--н. Е__ г_ м____ с____ Е-е г- м-ј-т с-а-. ------------------ Еве го мојот стан. 0
Yevye guo m---t-s-a-. Y____ g__ m____ s____ Y-v-e g-o m-ј-t s-a-. --------------------- Yevye guo moјot stan.
Her er kjøkenet og badet. Ов-- с----јнат--и-ба-а--. О___ с_ к______ и б______ О-д- с- к-ј-а-а и б-њ-т-. ------------------------- Овде се кујната и бањата. 0
Ovd---s-e--o-------- -a--ta. O____ s__ k_______ i b______ O-d-e s-e k-o-n-t- i b-њ-t-. ---------------------------- Ovdye sye kooјnata i baњata.
Der er stova og soverommet. Та-- се --е--ат- с-б--- ---л-а---с--а. Т___ с_ д_______ с___ и с_______ с____ Т-м- с- д-е-н-т- с-б- и с-а-н-т- с-б-. -------------------------------------- Таму се дневната соба и спалната соба. 0
T-m-----e dn-ev---a -o---i -----ata-soba. T____ s__ d________ s___ i s_______ s____ T-m-o s-e d-y-v-a-a s-b- i s-a-n-t- s-b-. ----------------------------------------- Tamoo sye dnyevnata soba i spalnata soba.
Inngangsdøra er låst. Вл--нат-----та-е з-т-ор---. В_______ в____ е з_________ В-е-н-т- в-а-а е з-т-о-е-а- --------------------------- Влезната врата е затворена. 0
V-y-z---a v---- ye----v--y-n-. V________ v____ y_ z__________ V-y-z-a-a v-a-a y- z-t-o-y-n-. ------------------------------ Vlyeznata vrata ye zatvoryena.
Men glasa er opne. Н--п--з--ци-е с- о-вор-н-. Н_ п_________ с_ о________ Н- п-о-о-ц-т- с- о-в-р-н-. -------------------------- Но прозорците се отворени. 0
N----ozo--zitye-sye ot----e-i. N_ p___________ s__ o_________ N- p-o-o-t-i-y- s-e o-v-r-e-i- ------------------------------ No prozortzitye sye otvoryeni.
Det er varmt i dag. Д-не--е -еш--. Д____ е ж_____ Д-н-с е ж-ш-о- -------------- Денес е жешко. 0
Dy-n-e--ye ʐ--shko. D______ y_ ʐ_______ D-e-y-s y- ʐ-e-h-o- ------------------- Dyenyes ye ʐyeshko.
Vi går inn i stova. Н-- оди-е во-дн--н--- -о--. Н__ о____ в_ д_______ с____ Н-е о-и-е в- д-е-н-т- с-б-. --------------------------- Ние одиме во дневната соба. 0
N--- -dim-- -o-d-yevn--a-s-ba. N___ o_____ v_ d________ s____ N-y- o-i-y- v- d-y-v-a-a s-b-. ------------------------------ Niye odimye vo dnyevnata soba.
Der er det ein sofa og ein lenestol. Т-м- -ма -д-а ---- и-една-----ља. Т___ и__ е___ с___ и е___ ф______ Т-м- и-а е-н- с-ф- и е-н- ф-т-љ-. --------------------------------- Таму има една софа и една фотеља. 0
Ta--o i-- -edna-sof-------na-f-ty-l--. T____ i__ y____ s___ i y____ f________ T-m-o i-a y-d-a s-f- i y-d-a f-t-e-j-. -------------------------------------- Tamoo ima yedna sofa i yedna fotyelja.
Versågod og set deg! Се-нет-! С_______ С-д-е-е- -------- Седнете! 0
S--d---ty-! S__________ S-e-n-e-y-! ----------- Syednyetye!
Der står datamaskina mi. Там- -то---ојот-ком--у-е-. Т___ с___ м____ к_________ Т-м- с-о- м-ј-т к-м-ј-т-р- -------------------------- Таму стои мојот компјутер. 0
Ta--- st-i-moјot k--pјo----r. T____ s___ m____ k___________ T-m-o s-o- m-ј-t k-m-ј-o-y-r- ----------------------------- Tamoo stoi moјot kompјootyer.
Der står stereoanlegget mitt. Т--у-------о-от --е-е- у---. Т___ с___ м____ с_____ у____ Т-м- с-о- м-ј-т с-е-е- у-е-. ---------------------------- Таму стои мојот стерео уред. 0
Tam----t-i -o--t -t----e--oor-ed. T____ s___ m____ s_______ o______ T-m-o s-o- m-ј-t s-y-r-e- o-r-e-. --------------------------------- Tamoo stoi moјot styeryeo ooryed.
TV-en er ganske ny. Т--е----р-т --со---а ---. Т__________ е с_____ н___ Т-л-в-з-р-т е с-с-м- н-в- ------------------------- Телевизорот е сосема нов. 0
T---yeviz--o--y- -o---ma----. T____________ y_ s______ n___ T-e-y-v-z-r-t y- s-s-e-a n-v- ----------------------------- Tyelyevizorot ye sosyema nov.

Ord og ordtilfang

Kvart språk har sitt eige ordforråd. Det har eit visst tal ord. Eit ord er ei sjølvstendig språkleg eining. Ord har alltid ei sjølvstendig tyding. Det er skilnaden på ord og lydar eller stavingar. Talet på ord er ulikt i kvart språk. Til dømes engelsk har særs mange ord. Det er til og med verdsmeister når det gjeld ordtilfang. Engelsk skal ha meir enn ein million ord i dag. Oxford English Dictionary har meir enn 600.000 ord. Kinesisk, spansk eller russisk har langt færre ord. Ordtilfanget i eit språk er avhengig av historia til språket. Engelsk har vorte påverka av mange språk og kulturar. Difor har det engelske ordtilfanget vokse mykje. Men i dag òg blir det engelske ordforrådet større og større. Ekspertar reknar med at det kjem til 15 nye ord kvar dag. Desse kjem oftast frå nye medium. Det vitskaplege fagspråket tel ikkje med i det talet. For den kjemiske fagterminologien åleine omfattar tusenvis av ord. I mest alle språk blir lange ord brukt sjeldnare enn korte. Og dei fleste talarar brukar berre særs få ord. Dessutan skil vi mellom aktivt og passivt ordforråd. Det passive ordforrådet inneheld dei orda vi forstår. Men vi brukar dei ikkje, eller berre særs sjeldan. Det aktive ordforrådet er dei orda vi brukar ofte. For enkelt talespråk eller tekstar held det med få ord. I engelsk treng du difor berre om lag 400 ord og 40 verb. Så ikkje ver lei deg om du har eit avgrensa ordtilfang!
Visste du?
Hebraisk er et Afro-Asiatisk språk. Det er nært knyttet til Arabisk og Arameisk. Hebraisk er morsmål for 5 millioner mennesker. Moderne Hebraisk er et kunstig skapt språk. Det er basert på lang-utdødd gammel hebraisk. Vokabular og grammatikk ble delvis lånt fra andre språk. På denne måten ble gammel hebraisk bevisst omgjort til et moderne standard språk. Denne planlagte språkendringen er unik på verdensbasis. Det hebraiske semiotiske system består av et konsonant alfabet. Dette betyr at vokaler ikke er skrevet, det er en regel. De har ikke sine egne bokstaver. Hebraiske tekster er lest fra høyre mot venstre. Symbolene stammer fra en 3000 år gammel tradisjon. Den som lærer Hebraisk lærer en del av kultur historien på samme tid. Gi det en sjanse!