Ordliste

nn Around the house   »   mk Во куќа

17 [sytten]

Around the house

Around the house

17 [седумнаесет]

17 [syedoomnayesyet]

Во куќа

[Vo kookja]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Dette er huset vårt. Ев- ј---а--та----а. Е-- ј- н----- к---- Е-е ј- н-ш-т- к-ќ-. ------------------- Еве ја нашата куќа. 0
Yevye ---n-s-at--ko----. Y---- ј- n------ k------ Y-v-e ј- n-s-a-a k-o-j-. ------------------------ Yevye јa nashata kookja.
Taket er på toppen. Г-р- е п--р----. Г--- е п-------- Г-р- е п-к-и-о-. ---------------- Горе е покривот. 0
Guo-ye y- -ok--v--. G----- y- p-------- G-o-y- y- p-k-i-o-. ------------------- Guorye ye pokrivot.
Kjellaren er nede. Д-л--- п--р-м-т. Д--- е п-------- Д-л- е п-д-у-о-. ---------------- Долу е подрумот. 0
Do-oo y--p--r--mo-. D---- y- p--------- D-l-o y- p-d-o-m-t- ------------------- Doloo ye podroomot.
Det er ein hage bak huset. Поз-д- ку-----и-а--р--ин-. П----- к----- и-- г------- П-з-д- к-ќ-т- и-а г-а-и-а- -------------------------- Позади куќата има градина. 0
Po--di--ookjat- -m-------in-. P----- k------- i-- g-------- P-z-d- k-o-j-t- i-a g-r-d-n-. ----------------------------- Pozadi kookjata ima guradina.
Det er inga gate framfor huset. П-ед ---ат- --ма---и-а. П--- к----- н--- у----- П-е- к-ќ-т- н-м- у-и-а- ----------------------- Пред куќата нема улица. 0
P---d k-o--ata--ye-a o-li-z-. P---- k------- n---- o------- P-y-d k-o-j-t- n-e-a o-l-t-a- ----------------------------- Pryed kookjata nyema oolitza.
Ved sidan av huset står det tre. П-крај-ку--т- и-- дрв-а. П----- к----- и-- д----- П-к-а- к-ќ-т- и-а д-в-а- ------------------------ Покрај куќата има дрвја. 0
P--raј-k-okja-a--m- d----. P----- k------- i-- d----- P-k-a- k-o-j-t- i-a d-v-a- -------------------------- Pokraј kookjata ima drvјa.
Her er leilegheita mi. Е-е--о --ј-- с-а-. Е-- г- м---- с---- Е-е г- м-ј-т с-а-. ------------------ Еве го мојот стан. 0
Y---- --o------ st-n. Y---- g-- m---- s---- Y-v-e g-o m-ј-t s-a-. --------------------- Yevye guo moјot stan.
Her er kjøkenet og badet. Ов-- с- к-јна-а и --ња-а. О--- с- к------ и б------ О-д- с- к-ј-а-а и б-њ-т-. ------------------------- Овде се кујната и бањата. 0
O-d-- --- -----a-a-i--aњ--a. O---- s-- k------- i b------ O-d-e s-e k-o-n-t- i b-њ-t-. ---------------------------- Ovdye sye kooјnata i baњata.
Der er stova og soverommet. Там- -е д--в---а--оба --сп-л--т------. Т--- с- д------- с--- и с------- с---- Т-м- с- д-е-н-т- с-б- и с-а-н-т- с-б-. -------------------------------------- Таму се дневната соба и спалната соба. 0
Ta-o- -ye-d-yev--ta so-a-i-s--l------ob-. T---- s-- d-------- s--- i s------- s---- T-m-o s-e d-y-v-a-a s-b- i s-a-n-t- s-b-. ----------------------------------------- Tamoo sye dnyevnata soba i spalnata soba.
Inngangsdøra er låst. Вл-з--т- в-а---- -ат-----а. В------- в---- е з--------- В-е-н-т- в-а-а е з-т-о-е-а- --------------------------- Влезната врата е затворена. 0
V-ye-na-- -ra-a y---atvo-ye--. V-------- v---- y- z---------- V-y-z-a-a v-a-a y- z-t-o-y-n-. ------------------------------ Vlyeznata vrata ye zatvoryena.
Men glasa er opne. Н--п---орц--е -- -т------. Н- п--------- с- о-------- Н- п-о-о-ц-т- с- о-в-р-н-. -------------------------- Но прозорците се отворени. 0
No ------tzity- sye-otv-ry---. N- p----------- s-- o--------- N- p-o-o-t-i-y- s-e o-v-r-e-i- ------------------------------ No prozortzitye sye otvoryeni.
Det er varmt i dag. Де-е--е -е-к-. Д---- е ж----- Д-н-с е ж-ш-о- -------------- Денес е жешко. 0
D--ny-s--e--yeshko. D------ y- ʐ------- D-e-y-s y- ʐ-e-h-o- ------------------- Dyenyes ye ʐyeshko.
Vi går inn i stova. Н---одим- -- дневн-та соб-. Н-- о---- в- д------- с---- Н-е о-и-е в- д-е-н-т- с-б-. --------------------------- Ние одиме во дневната соба. 0
Ni-- o-imye----d--e-n-t-----a. N--- o----- v- d-------- s---- N-y- o-i-y- v- d-y-v-a-a s-b-. ------------------------------ Niye odimye vo dnyevnata soba.
Der er det ein sofa og ein lenestol. Т-----ма е-на софа-- -д----оте--. Т--- и-- е--- с--- и е--- ф------ Т-м- и-а е-н- с-ф- и е-н- ф-т-љ-. --------------------------------- Таму има една софа и една фотеља. 0
Tam---------d-- sofa ----dna f--ye-j-. T---- i-- y---- s--- i y---- f-------- T-m-o i-a y-d-a s-f- i y-d-a f-t-e-j-. -------------------------------------- Tamoo ima yedna sofa i yedna fotyelja.
Versågod og set deg! Се-н-т-! С------- С-д-е-е- -------- Седнете! 0
Syed-yet--! S---------- S-e-n-e-y-! ----------- Syednyetye!
Der står datamaskina mi. Там- с--и мо--т--омп----р. Т--- с--- м---- к--------- Т-м- с-о- м-ј-т к-м-ј-т-р- -------------------------- Таму стои мојот компјутер. 0
T---o ---- moј----ompјo-ty-r. T---- s--- m---- k----------- T-m-o s-o- m-ј-t k-m-ј-o-y-r- ----------------------------- Tamoo stoi moјot kompјootyer.
Der står stereoanlegget mitt. Там- -то- -ојот с---ео у-ед. Т--- с--- м---- с----- у---- Т-м- с-о- м-ј-т с-е-е- у-е-. ---------------------------- Таму стои мојот стерео уред. 0
Ta--o-stoi mo--- --yery----or-e-. T---- s--- m---- s------- o------ T-m-o s-o- m-ј-t s-y-r-e- o-r-e-. --------------------------------- Tamoo stoi moјot styeryeo ooryed.
TV-en er ganske ny. Т--------о- е-со-е-а ---. Т---------- е с----- н--- Т-л-в-з-р-т е с-с-м- н-в- ------------------------- Телевизорот е сосема нов. 0
Ty--yev-z--ot-ye -os-e-a-nov. T------------ y- s------ n--- T-e-y-v-z-r-t y- s-s-e-a n-v- ----------------------------- Tyelyevizorot ye sosyema nov.

Ord og ordtilfang

Kvart språk har sitt eige ordforråd. Det har eit visst tal ord. Eit ord er ei sjølvstendig språkleg eining. Ord har alltid ei sjølvstendig tyding. Det er skilnaden på ord og lydar eller stavingar. Talet på ord er ulikt i kvart språk. Til dømes engelsk har særs mange ord. Det er til og med verdsmeister når det gjeld ordtilfang. Engelsk skal ha meir enn ein million ord i dag. Oxford English Dictionary har meir enn 600.000 ord. Kinesisk, spansk eller russisk har langt færre ord. Ordtilfanget i eit språk er avhengig av historia til språket. Engelsk har vorte påverka av mange språk og kulturar. Difor har det engelske ordtilfanget vokse mykje. Men i dag òg blir det engelske ordforrådet større og større. Ekspertar reknar med at det kjem til 15 nye ord kvar dag. Desse kjem oftast frå nye medium. Det vitskaplege fagspråket tel ikkje med i det talet. For den kjemiske fagterminologien åleine omfattar tusenvis av ord. I mest alle språk blir lange ord brukt sjeldnare enn korte. Og dei fleste talarar brukar berre særs få ord. Dessutan skil vi mellom aktivt og passivt ordforråd. Det passive ordforrådet inneheld dei orda vi forstår. Men vi brukar dei ikkje, eller berre særs sjeldan. Det aktive ordforrådet er dei orda vi brukar ofte. For enkelt talespråk eller tekstar held det med få ord. I engelsk treng du difor berre om lag 400 ord og 40 verb. Så ikkje ver lei deg om du har eit avgrensa ordtilfang!
Visste du?
Hebraisk er et Afro-Asiatisk språk. Det er nært knyttet til Arabisk og Arameisk. Hebraisk er morsmål for 5 millioner mennesker. Moderne Hebraisk er et kunstig skapt språk. Det er basert på lang-utdødd gammel hebraisk. Vokabular og grammatikk ble delvis lånt fra andre språk. På denne måten ble gammel hebraisk bevisst omgjort til et moderne standard språk. Denne planlagte språkendringen er unik på verdensbasis. Det hebraiske semiotiske system består av et konsonant alfabet. Dette betyr at vokaler ikke er skrevet, det er en regel. De har ikke sine egne bokstaver. Hebraiske tekster er lest fra høyre mot venstre. Symbolene stammer fra en 3000 år gammel tradisjon. Den som lærer Hebraisk lærer en del av kultur historien på samme tid. Gi det en sjanse!