Ordliste

nn Adjectives 3   »   mk Придавки 3

80 [åtti]

Adjectives 3

Adjectives 3

80 [осумдесет]

80 [osoomdyesyet]

Придавки 3

[Pridavki 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Ho har ein hund. Та------ку-е. Т-- и-- к---- Т-а и-а к-ч-. ------------- Таа има куче. 0
Taa --a ---chy-. T-- i-- k------- T-a i-a k-o-h-e- ---------------- Taa ima koochye.
Hunden er stor. Кучет- е голе-о. К----- е г------ К-ч-т- е г-л-м-. ---------------- Кучето е големо. 0
K-och--to ye-g-ol--mo. K-------- y- g-------- K-o-h-e-o y- g-o-y-m-. ---------------------- Koochyeto ye guolyemo.
Ho har ein stor hund. Т-а-и-а големо куче. Т-- и-- г----- к---- Т-а и-а г-л-м- к-ч-. -------------------- Таа има големо куче. 0
T---im- -u-ly-m- -ooch-e. T-- i-- g------- k------- T-a i-a g-o-y-m- k-o-h-e- ------------------------- Taa ima guolyemo koochye.
Ho har eit hus. Т-- им--ку-а. Т-- и-- к---- Т-а и-а к-ќ-. ------------- Таа има куќа. 0
T----m- k-okj-. T-- i-- k------ T-a i-a k-o-j-. --------------- Taa ima kookja.
Huset er lite. Куќ--а-- -а-а. К----- е м---- К-ќ-т- е м-л-. -------------- Куќата е мала. 0
K--kja---y- ma--. K------- y- m---- K-o-j-t- y- m-l-. ----------------- Kookjata ye mala.
Ho har eit lite hus. Таа-и------а---л----ќа. Т-- и-- е--- м--- к---- Т-а и-а е-н- м-л- к-ќ-. ----------------------- Таа има една мала куќа. 0
Ta- --a-ye--a m--a--oo--a. T-- i-- y---- m--- k------ T-a i-a y-d-a m-l- k-o-j-. -------------------------- Taa ima yedna mala kookja.
Han bur på hotell. То- ----е во-х-те-. Т-- ж---- в- х----- Т-ј ж-в-е в- х-т-л- ------------------- Тој живее во хотел. 0
To--ʐiv-ey---o-kh-tye-. T-- ʐ------ v- k------- T-ј ʐ-v-e-e v- k-o-y-l- ----------------------- Toј ʐivyeye vo khotyel.
Hotellet er billeg. Хо------- евт-н. Х------ е е----- Х-т-л-т е е-т-н- ---------------- Хотелот е евтин. 0
Kho-y-l------ye-ti-. K-------- y- y------ K-o-y-l-t y- y-v-i-. -------------------- Khotyelot ye yevtin.
Han bur på eit billeg hotell. Т-ј-ж-в-- в---втин----е-. Т-- ж---- в- е---- х----- Т-ј ж-в-е в- е-т-н х-т-л- ------------------------- Тој живее во евтин хотел. 0
To--ʐ-v---e -o--evtin-kh-t-e-. T-- ʐ------ v- y----- k------- T-ј ʐ-v-e-e v- y-v-i- k-o-y-l- ------------------------------ Toј ʐivyeye vo yevtin khotyel.
Han har ein bil. Т-- и-а -вто-об--. Т-- и-- а--------- Т-ј и-а а-т-м-б-л- ------------------ Тој има автомобил. 0
Toј---a---t----il. T-- i-- a--------- T-ј i-a a-t-m-b-l- ------------------ Toј ima avtomobil.
Bilen er dyr. А-то-об-ло--е---ап. А---------- е с---- А-т-м-б-л-т е с-а-. ------------------- Автомобилот е скап. 0
Avt-mobil---y- --ap. A---------- y- s---- A-t-m-b-l-t y- s-a-. -------------------- Avtomobilot ye skap.
Han har ein dyr bil. Т-- -м- ---п-авт----и-. Т-- и-- с--- а--------- Т-ј и-а с-а- а-т-м-б-л- ----------------------- Тој има скап автомобил. 0
Toј --- -kap-avt-mo-il. T-- i-- s--- a--------- T-ј i-a s-a- a-t-m-b-l- ----------------------- Toј ima skap avtomobil.
Han les ein roman. То------ еден---м--. Т-- ч--- е--- р----- Т-ј ч-т- е-е- р-м-н- -------------------- Тој чита еден роман. 0
T-----ita -e-y-- r-man. T-- c---- y----- r----- T-ј c-i-a y-d-e- r-m-n- ----------------------- Toј chita yedyen roman.
Romanen er keisam. Р---но--е -----ен. Р------ е д------- Р-м-н-т е д-с-д-н- ------------------ Романот е досаден. 0
Rom-n-t--e d-s---e-. R------ y- d-------- R-m-n-t y- d-s-d-e-. -------------------- Romanot ye dosadyen.
Han les ein keisam roman. Тој--ита ---н-дос-де--ром--. Т-- ч--- е--- д------ р----- Т-ј ч-т- е-е- д-с-д-н р-м-н- ---------------------------- Тој чита еден досаден роман. 0
T-ј-c-ita ye-y---dos---e- r-man. T-- c---- y----- d------- r----- T-ј c-i-a y-d-e- d-s-d-e- r-m-n- -------------------------------- Toј chita yedyen dosadyen roman.
Ho ser på ein film. Таа--л--а----н ф--м. Т-- г---- е--- ф---- Т-а г-е-а е-е- ф-л-. -------------------- Таа гледа еден филм. 0
Ta--g---e-a -ed-e--f-lm. T-- g------ y----- f---- T-a g-l-e-a y-d-e- f-l-. ------------------------ Taa gulyeda yedyen film.
Filmen er spennande. Филмо- е-интер--е-. Ф----- е и--------- Ф-л-о- е и-т-р-с-н- ------------------- Филмот е интересен. 0
F----t-ye--ntyer-e---n. F----- y- i------------ F-l-o- y- i-t-e-y-s-e-. ----------------------- Filmot ye intyeryesyen.
Ho ser på ein spennande film. Та------а----н--нте-есен-фи-м. Т-- г---- е--- и-------- ф---- Т-а г-е-а е-е- и-т-р-с-н ф-л-. ------------------------------ Таа гледа еден интересен филм. 0
T-- --lyeda y-dy---i-tye-y-sye- f-lm. T-- g------ y----- i----------- f---- T-a g-l-e-a y-d-e- i-t-e-y-s-e- f-l-. ------------------------------------- Taa gulyeda yedyen intyeryesyen film.

Det akademiske språket

Akademisk språk eller vitskapsspråk er eit språk for seg sjølv. Det blir brukt til faglege diskusjonar. Det blir også brukt i vitskaplege utgjevingar. Tidlegare fanst det einskaplege akademiske språk. I Europa dominerte latin i lange tider vitskapen. I dag er derimot engelsk det viktigaste akademiske språket. Akademiske språk er ein type fagspråk. Dei inneheld særs mange spesielle omgrep. Det viktigaste kjenneteiknet er normering og formalisering. Nokre seier at vitskapsfolk pratar uforståeleg med vilje. Når noko er komplisert, verkar det meir intelligent. Men akademia er oppteken av sanning. Så dei burde bruke eit nøytralt språk. Det er ikkje rom for retoriske element eller vage flosklar. Likevel finst det mange døme på overdrive vanskeleg språk. Og det ser ut som vanskeleg språk fascinerer menneske! Studiar stadfestar at vi stolar meir på vanskeleg språk. Forsøkspersonar måtte svare på nokre spørsmål. Der måtte dei velje mellom fleire svar. Nokre svar var enkelt formulert, andre særs vanskeleg. Dei fleste forsøkspersonane valde det vanskelege svaret. Men det gav inga meining i det heile! Forsøkspersonane lét seg blende av språket. Sjølv om innhaldet var meiningslaust, vart dei imponerte av forma. Men det er inga kunst å skrive innvikla. Du kan lære korleis du skal pakke enkelt innhald inn i vanskeleg språk. Å uttrykkje vanskelege saker på ein enkel måte, er derimot ikkje så lett. Så nokre gonger er det enkle det verkeleg vanskelege...