Ordliste

nn In nature   »   mk Во природа

26 [tjueseks]

In nature

In nature

26 [дваесет и шест]

26 [dvayesyet i shyest]

Во природа

[Vo priroda]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Ser du tårnet der borte? Ј- г-е--- л- кул-та -а--? Ј- г----- л- к----- т---- Ј- г-е-а- л- к-л-т- т-м-? ------------------------- Ја гледаш ли кулата таму? 0
Јa--ul-e-a-h--i -o----a ta--o? Ј- g-------- l- k------ t----- Ј- g-l-e-a-h l- k-o-a-a t-m-o- ------------------------------ Јa gulyedash li koolata tamoo?
Ser du fjellet der borte? Ј----е--ш л--п--ни--та-та--? Ј- г----- л- п-------- т---- Ј- г-е-а- л- п-а-и-а-а т-м-? ---------------------------- Ја гледаш ли планината таму? 0
Ј- gu--ed-sh-l-------na-a---mo-? Ј- g-------- l- p-------- t----- Ј- g-l-e-a-h l- p-a-i-a-a t-m-o- -------------------------------- Јa gulyedash li planinata tamoo?
Ser du landsbyen der borte? Го-глед---ли-сел--о ----? Г- г----- л- с----- т---- Г- г-е-а- л- с-л-т- т-м-? ------------------------- Го гледаш ли селото таму? 0
Gu- g---eda-h-l---y----o -a-oo? G-- g-------- l- s------ t----- G-o g-l-e-a-h l- s-e-o-o t-m-o- ------------------------------- Guo gulyedash li syeloto tamoo?
Ser du elva der borte? Ј--г-едаш ли ---ата -ам-? Ј- г----- л- р----- т---- Ј- г-е-а- л- р-к-т- т-м-? ------------------------- Ја гледаш ли реката таму? 0
Ј---ulye-a-h li -yekat- -am--? Ј- g-------- l- r------ t----- Ј- g-l-e-a-h l- r-e-a-a t-m-o- ------------------------------ Јa gulyedash li ryekata tamoo?
Ser du brua der borte? Го--л---- -и--ос--- -аму? Г- г----- л- м----- т---- Г- г-е-а- л- м-с-о- т-м-? ------------------------- Го гледаш ли мостот таму? 0
Guo--u--ed--h li --s-ot----o-? G-- g-------- l- m----- t----- G-o g-l-e-a-h l- m-s-o- t-m-o- ------------------------------ Guo gulyedash li mostot tamoo?
Ser du vatnet der borte? Го-г-еда--л- ---рот---а--? Г- г----- л- е------ т---- Г- г-е-а- л- е-е-о-о т-м-? -------------------------- Го гледаш ли езерото таму? 0
Guo--ul-----h ---y--ye---o ----o? G-- g-------- l- y-------- t----- G-o g-l-e-a-h l- y-z-e-o-o t-m-o- --------------------------------- Guo gulyedash li yezyeroto tamoo?
Eg likar den fuglen der. Таа-пт--а--ам-- м- -е----аѓ-. Т-- п---- т---- м- с- д------ Т-а п-и-а т-м-, м- с- д-п-ѓ-. ----------------------------- Таа птица таму, ми се допаѓа. 0
T-a --it-- -am--- mi s-- -o----. T-- p----- t----- m- s-- d------ T-a p-i-z- t-m-o- m- s-e d-p-ѓ-. -------------------------------- Taa ptitza tamoo, mi sye dopaѓa.
Eg likar det treet der. То-------та--,-ми -е д--а--. Т-- д--- т---- м- с- д------ Т-а д-в- т-м-, м- с- д-п-ѓ-. ---------------------------- Тоа дрво таму, ми се допаѓа. 0
T---dr-- -a---- m------d-p---. T-- d--- t----- m- s-- d------ T-a d-v- t-m-o- m- s-e d-p-ѓ-. ------------------------------ Toa drvo tamoo, mi sye dopaѓa.
Eg likar denne steinen. Т---ка-ен о--е, ми-се-доп-ѓа. Т-- к---- о---- м- с- д------ Т-ј к-м-н о-д-, м- с- д-п-ѓ-. ----------------------------- Тој камен овде, ми се допаѓа. 0
To---am----ov--e,-m- sy- ----ѓ-. T-- k----- o----- m- s-- d------ T-ј k-m-e- o-d-e- m- s-e d-p-ѓ-. -------------------------------- Toј kamyen ovdye, mi sye dopaѓa.
Eg likar den parken der. Т-ј--а-к------ м- ---д-----. Т-- п--- т---- м- с- д------ Т-ј п-р- т-м-, м- с- д-п-ѓ-. ---------------------------- Тој парк таму, ми се допаѓа. 0
To- par- ----o--mi -ye -op-ѓa. T-- p--- t----- m- s-- d------ T-ј p-r- t-m-o- m- s-e d-p-ѓ-. ------------------------------ Toј park tamoo, mi sye dopaѓa.
Eg likar den hagen der. Т-а г---ина-та-у, м- -е до-а-а. Т-- г------ т---- м- с- д------ Т-а г-а-и-а т-м-, м- с- д-п-ѓ-. ------------------------------- Таа градина таму, ми се допаѓа. 0
T-a-g-r--in---a-oo,-mi-s-e--o--ѓ-. T-- g------- t----- m- s-- d------ T-a g-r-d-n- t-m-o- m- s-e d-p-ѓ-. ---------------------------------- Taa guradina tamoo, mi sye dopaѓa.
Eg likar denne blomsten. Т-а-цв--- о-де--и----до-аѓа. Т-- ц---- о--- м- с- д------ Т-а ц-е-е о-д- м- с- д-п-ѓ-. ---------------------------- Тоа цвеќе овде ми се допаѓа. 0
T-- t-v-e-j---ovdye--i s-e ---aѓ-. T-- t-------- o---- m- s-- d------ T-a t-v-e-j-e o-d-e m- s-e d-p-ѓ-. ---------------------------------- Toa tzvyekjye ovdye mi sye dopaѓa.
Eg synest det er fint. М----- -е-- -ва-е--ба-о. М----- д--- о-- е у----- М-с-а- д-к- о-а е у-а-о- ------------------------ Мислам дека ова е убаво. 0
M-s--- d-ek- --- ---o-b-vo. M----- d---- o-- y- o------ M-s-a- d-e-a o-a y- o-b-v-. --------------------------- Mislam dyeka ova ye oobavo.
Eg synest det er interessant. М---ам----а о-- е-и---рес-о. М----- д--- о-- е и--------- М-с-а- д-к- о-а е и-т-р-с-о- ---------------------------- Мислам дека ова е интересно. 0
Mi--am d-----ova-ye i-ty-rye-n-. M----- d---- o-- y- i----------- M-s-a- d-e-a o-a y- i-t-e-y-s-o- -------------------------------- Mislam dyeka ova ye intyeryesno.
Eg synest det er nydeleg. Мисла---ека --а-- ---к--с-о. М----- д--- о-- е п--------- М-с-а- д-к- о-а е п-е-р-с-о- ---------------------------- Мислам дека ова е прекрасно. 0
M----m dye-a -va-y---r-ek---no. M----- d---- o-- y- p---------- M-s-a- d-e-a o-a y- p-y-k-a-n-. ------------------------------- Mislam dyeka ova ye pryekrasno.
Eg synest det er stygt. Мис-а---е-а --а-е --до. М----- д--- о-- е г---- М-с-а- д-к- о-а е г-д-. ----------------------- Мислам дека ова е грдо. 0
Misl-m --ek- -va-y--g-r--. M----- d---- o-- y- g----- M-s-a- d-e-a o-a y- g-r-o- -------------------------- Mislam dyeka ova ye gurdo.
Eg synest det er keisamt. М--лам----а---а е д-с--н-. М----- д--- о-- е д------- М-с-а- д-к- о-а е д-с-д-о- -------------------------- Мислам дека ова е досадно. 0
Mi-l-m ----a ov--ye dos---o. M----- d---- o-- y- d------- M-s-a- d-e-a o-a y- d-s-d-o- ---------------------------- Mislam dyeka ova ye dosadno.
Eg synest det er frykteleg. М-сл-м-д-к---в- - -жа--о. М----- д--- о-- е у------ М-с-а- д-к- о-а е у-а-н-. ------------------------- Мислам дека ова е ужасно. 0
M-s-am--ye-a ova -e -o-asn-. M----- d---- o-- y- o------- M-s-a- d-e-a o-a y- o-ʐ-s-o- ---------------------------- Mislam dyeka ova ye ooʐasno.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språk og ordspråk

I alle språk finst det ordspråk. Dermed er ordspråk ein viktig del av den nasjonale identiteten. Ordspråka viser verdiane og normene i eit land. Forma deira er allmennt kjent og fastlagt, og blir altså ikkje endra. Ordspråka er alltid korte og poengterte. Ofte blir det brukt metaforar i dei. Fleire ordspråk er òg poetisk oppbygde. Dei fleste ordspråka gjev oss råd eller reglar for åtferd. Mange ordspråk gjev òg tydeleg kritikk. I tillegg brukar ordspråka ofte stereotypar. Det handlar altså om det vi ser som typisk med andre land eller folk. Ordspråka har særs lange tradisjonar. Aristoteles verdsette dei som korte filosofiske stykke. I retorikken og litteraturen er dei viktige verkemiddel. Det merkelege er likevel at dei alltid er aktuelle. I lingvistikken er det ei eiga grein berre for ordspråk. Mange ordspråk finst på fleire språk. Dermed kan dei vera leksikalsk like. I desse tilfella brukar ulike språkbrukarar dei same orda. Bellende Hunde beißen nicht, Perro que ladra no muerde. (DE-ES) Andre ordspråk er semantisk like. Det tyder at det same innhaldet blir formidla med andre ord. Appeler un chat un chat, Dire pane al pane e vino al vino. (FR-IT) Ordspråka hjelper oss på den måten å forstå andre folk og kulturar. Internasjonale ordspråk er særs interessante. Der handlar det om «store» emne frå menneskelivet. Desse ordspråka handsamar altså allmenne røynsler. Dei viser: Vi er alle like, uansett kva språk vi snakkar!
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.