Ordliste

nn City tour   »   bg Разглеждане на града

42 [førtito], to og førti

City tour

City tour

42 [четирийсет и две]

42 [chetiriyset i dve]

Разглеждане на града

[Razglezhdane na grada]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Er torget ope på sundagar? П-з---- --в-рен -- е-----д--я? П------ о------ л- е в н------ П-з-р-т о-в-р-н л- е в н-д-л-? ------------------------------ Пазарът отворен ли е в неделя? 0
P---------vo----l-----v--edelya? P------ o------ l- y- v n------- P-z-r-t o-v-r-n l- y- v n-d-l-a- -------------------------------- Pazaryt otvoren li ye v nedelya?
Er messa open på måndagar? Па---ръ--отв---н -- - в--о-еде----? П------- о------ л- е в п---------- П-н-и-ъ- о-в-р-н л- е в п-н-д-л-и-? ----------------------------------- Панаирът отворен ли е в понеделник? 0
Pa-a-r---o-v------i-ye v--o-e-eln--? P------- o------ l- y- v p---------- P-n-i-y- o-v-r-n l- y- v p-n-d-l-i-? ------------------------------------ Panairyt otvoren li ye v ponedelnik?
Er utstillinga open på tysdagar? И--ож-а-- --в-р-на--и-- -ъ-----р-и-? И-------- о------- л- е в-- в------- И-л-ж-а-а о-в-р-н- л- е в-в в-о-н-к- ------------------------------------ Изложбата отворена ли е във вторник? 0
Izlo--b-ta ---ore-a--- ye vyv-v-o-ni-? I--------- o------- l- y- v-- v------- I-l-z-b-t- o-v-r-n- l- y- v-v v-o-n-k- -------------------------------------- Izlozhbata otvorena li ye vyv vtornik?
Er dyreparken open på onsdagar? Зо--а-къ- отв---н--и е в ----а? З-------- о------ л- е в с----- З-о-а-к-т о-в-р-н л- е в с-я-а- ------------------------------- Зоопаркът отворен ли е в сряда? 0
Zoopark-- otvoren--i-y- - ------? Z-------- o------ l- y- v s------ Z-o-a-k-t o-v-r-n l- y- v s-y-d-? --------------------------------- Zooparkyt otvoren li ye v sryada?
Er museet ope på torsdagar? Муз----отво-е- -и---в-ч-т-ъ--ък? М----- о------ л- е в ч--------- М-з-я- о-в-р-н л- е в ч-т-ъ-т-к- -------------------------------- Музеят отворен ли е в четвъртък? 0
M-ze----otvor-------e v--h----r---? M------ o------ l- y- v c---------- M-z-y-t o-v-r-n l- y- v c-e-v-r-y-? ----------------------------------- Muzeyat otvoren li ye v chetvyrtyk?
Er galleriet ope på fredagar? Га--ри--а -т-о--н---и е-в пе-ъ-? Г-------- о------- л- е в п----- Г-л-р-я-а о-в-р-н- л- е в п-т-к- -------------------------------- Галерията отворена ли е в петък? 0
G-le---a-a otvo---a-l- -- - pe---? G--------- o------- l- y- v p----- G-l-r-y-t- o-v-r-n- l- y- v p-t-k- ---------------------------------- Galeriyata otvorena li ye v petyk?
Er det lov å ta bilete? Мо-- л- да--е--ни--? М--- л- д- с- с----- М-ж- л- д- с- с-и-а- -------------------- Може ли да се снима? 0
M--h- l--da -e-snim-? M---- l- d- s- s----- M-z-e l- d- s- s-i-a- --------------------- Mozhe li da se snima?
Må eg betale inngangspengar? Т---в- -- д--с----а---в---? Т----- л- д- с- п---- в---- Т-я-в- л- д- с- п-а-а в-о-? --------------------------- Трябва ли да се плаща вход? 0
Try---a ----- -- ---shch-----od? T------ l- d- s- p------- v----- T-y-b-a l- d- s- p-a-h-h- v-h-d- -------------------------------- Tryabva li da se plashcha vkhod?
Kva kostar inngangen? К-лк- с-рув----о-ът? К---- с----- в------ К-л-о с-р-в- в-о-ъ-? -------------------- Колко струва входът? 0
Ko------ruva-v---d-t? K---- s----- v------- K-l-o s-r-v- v-h-d-t- --------------------- Kolko struva vkhodyt?
Er det grupperabatt? И-- л---амал-н-е з-----пи? И-- л- н-------- з- г----- И-а л- н-м-л-н-е з- г-у-и- -------------------------- Има ли намаление за групи? 0
Ima -i --mal-n-e--- g--p-? I-- l- n-------- z- g----- I-a l- n-m-l-n-e z- g-u-i- -------------------------- Ima li namalenie za grupi?
Er det rabatt for born? И-а--- -ам-л--и--за ---а? И-- л- н-------- з- д---- И-а л- н-м-л-н-е з- д-ц-? ------------------------- Има ли намаление за деца? 0
I-a-li -a-a--n-e------t--? I-- l- n-------- z- d----- I-a l- n-m-l-n-e z- d-t-a- -------------------------- Ima li namalenie za detsa?
Er det studentrabatt? И-- ----а-а-е-и- з- ---ден-и? И-- л- н-------- з- с-------- И-а л- н-м-л-н-е з- с-у-е-т-? ----------------------------- Има ли намаление за студенти? 0
I----------leni- z--stu-e--i? I-- l- n-------- z- s-------- I-a l- n-m-l-n-e z- s-u-e-t-? ----------------------------- Ima li namalenie za studenti?
Kva slags bygg er det? К---- --таз- -----а? К---- е т--- с------ К-к-а е т-з- с-р-д-? -------------------- Каква е тази сграда? 0
Ka----ye ---i s-----? K---- y- t--- s------ K-k-a y- t-z- s-r-d-? --------------------- Kakva ye tazi sgrada?
Kor gamal er bygningen? К---о -т-р- --сградат-? К---- с---- е с-------- К-л-о с-а-а е с-р-д-т-? ----------------------- Колко стара е сградата? 0
K---o star--ye-s------a? K---- s---- y- s-------- K-l-o s-a-a y- s-r-d-t-? ------------------------ Kolko stara ye sgradata?
Kven har bygd det? К-й-е--острои--с-р---т-? К-- е п------- с-------- К-й е п-с-р-и- с-р-д-т-? ------------------------ Кой е построил сградата? 0
K-- ye --st--il sgra--t-? K-- y- p------- s-------- K-y y- p-s-r-i- s-r-d-t-? ------------------------- Koy ye postroil sgradata?
Eg er interessert i arkitektur. А- се ин-е-е-ув-- о- а---те-тура. А- с- и---------- о- а----------- А- с- и-т-р-с-в-м о- а-х-т-к-у-а- --------------------------------- Аз се интересувам от архитектура. 0
Az-s- ---e---uv-- -t ar-hi-e-t-ra. A- s- i---------- o- a------------ A- s- i-t-r-s-v-m o- a-k-i-e-t-r-. ---------------------------------- Az se interesuvam ot arkhitektura.
Eg er interessert i kunst. Аз -е и-тересува--о- изку--в-. А- с- и---------- о- и-------- А- с- и-т-р-с-в-м о- и-к-с-в-. ------------------------------ Аз се интересувам от изкуство. 0
Az-----nte--suv-m-o- i--u-t-o. A- s- i---------- o- i-------- A- s- i-t-r-s-v-m o- i-k-s-v-. ------------------------------ Az se interesuvam ot izkustvo.
Eg er interessert i måleri. Аз-се --т-р-с-в----т жи--п-с. А- с- и---------- о- ж------- А- с- и-т-р-с-в-м о- ж-в-п-с- ----------------------------- Аз се интересувам от живопис. 0
A--s- i-t--e--vam o-------pis. A- s- i---------- o- z-------- A- s- i-t-r-s-v-m o- z-i-o-i-. ------------------------------ Az se interesuvam ot zhivopis.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Raske språk, langsame språk

Det er over 6000 språk i verda. Alle har den same funksjonen. Dei hjelper oss å utveksle informasjon. Det skjer på ulike måtar i dei ulike språka. Fordi kvart språk fylgjer sine eigne reglar. Talefarten i eit språk er òg forskjellig. Det har språkforskarar vist gjennom ulike studiar. Korte tekstar vart omsette til fleire språk. Morsmålsbrukarar las tekstane høgt. Resultatet var tydeleg. Japansk og spansk er dei raskaste språka. I desse språka blir det uttala nesten åtte stavingar per sekund. Kinesarane snakkar tydeleg saktare. Dei uttalar berre fem stavingar i sekundet. Talefarten avheng av kor komplekse stavingane er. Når stavingane er komplekse, varer uttalen lengre. Tysk, til dømes, har tre lydar i kvar staving. Difor blir det snakka relativt langsamt. Å snakke fort betyr likevel ikkje at det er mykje å seie. Tvert imot! I raske stavingar er det berre litt informasjon. Sjølv om japanarane snakkar fort, overfører dei lite innhald. Det «langsame» språket kinesisk uttrykkjer derimot meir med færre ord. Stavingar på engelsk inneheld òg mykje informasjon. Det interessante er at alle dei undersøkte språka er omtrent like effektive! Det tyder at den som pratar langsamt, uttrykkjer meir. Og den som pratar fort, treng fleire ord. Til sjuande og sist kjem alle fram til målet omtrent likt...
Visste du?
Slovensk er et Sør-Slavisk språk. Det er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Disse lever i Slovenia, Kroatia, Serbia, Østerrike, Italia og Ungarn. Tsjekkisk, Slovakisk og Slovensk er like på mange måter. Det er også mange påvirkninger fra Serbokroatisk i Slovensk. Selv om Slovenia er et lite land har det mange forskjellige dialekter. Årsaken til det er språket har en meget begivenhetsrik historie. Dette gjenspeiles også i vokabularet som også inneholder mange fremmedspråklige begrep. Slovensk er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken deles opp i seks deler og tre kjønn. Det er to offisielle måter å uttale Slovensk. En av disse skiller presist i mellom høye og lave toner. Den andre har med språkets arkaiske struktur. Slovenerne har alltid vært åpne med respekt til andre språk. Så de blir veldig glade når noen er interessert i deres språk!