Ordliste

nn City tour   »   uk Екскурсія до міста

42 [førtito], to og førti

City tour

City tour

42 [сорок два]

42 [sorok dva]

Екскурсія до міста

[Ekskursiya do mista]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
Er torget ope på sundagar? Чи------ити- pи-о- щ-------? Ч- в-------- p---- щ-------- Ч- в-д-р-т-й p-н-к щ-н-д-л-? ---------------------------- Чи відкритий pинок щонеділі? 0
C-- vi-k---yy- py-o- -------di-i? C-- v--------- p---- s----------- C-y v-d-r-t-y- p-n-k s-c-o-e-i-i- --------------------------------- Chy vidkrytyy̆ pynok shchonedili?
Er messa open på måndagar? Чи---д-р-т----р-ар-к-щоп-неділка Ч- в-------- Я------ щ---------- Ч- в-д-р-т-й Я-м-р-к щ-п-н-д-л-а -------------------------------- Чи відкритий Ярмарок щопонеділка 0
Ch--v-dk-yt--̆-Y-rm-ro---hchopo-e---ka C-- v--------- Y------- s------------- C-y v-d-r-t-y- Y-r-a-o- s-c-o-o-e-i-k- -------------------------------------- Chy vidkrytyy̆ Yarmarok shchoponedilka
Er utstillinga open på tysdagar? Чи в----ит- -и-т-вк--що-івт--к-? Ч- в------- в------- щ---------- Ч- в-д-р-т- в-с-а-к- щ-в-в-і-к-? -------------------------------- Чи відкрита виставка щовівтірка? 0
Ch- ---k--t----st-v----hc--vivtirka? C-- v------- v------- s------------- C-y v-d-r-t- v-s-a-k- s-c-o-i-t-r-a- ------------------------------------ Chy vidkryta vystavka shchovivtirka?
Er dyreparken open på onsdagar? Ч--ві--ритий ----ар--щос-ред-? Ч- в-------- з------ щ-------- Ч- в-д-р-т-й з-о-а-к щ-с-р-д-? ------------------------------ Чи відкритий зоопарк щосереди? 0
C-- v-d--y---- ----ar- shc-ose----? C-- v--------- z------ s----------- C-y v-d-r-t-y- z-o-a-k s-c-o-e-e-y- ----------------------------------- Chy vidkrytyy̆ zoopark shchoseredy?
Er museet ope på torsdagar? Ч- в-д--и--- ---е--що---в-р-а? Ч- в-------- м---- щ---------- Ч- в-д-р-т-й м-з-й щ-ч-т-е-г-? ------------------------------ Чи відкритий музей щочетверга? 0
C-y-----r---y̆--u---- sh--o-he-v-rh-? C-- v--------- m----- s-------------- C-y v-d-r-t-y- m-z-y- s-c-o-h-t-e-h-? ------------------------------------- Chy vidkrytyy̆ muzey̆ shchochetverha?
Er galleriet ope på fredagar? Чи від-р--- --ле--- -оп’я-ниц-? Ч- в------- г------ щ---------- Ч- в-д-р-т- г-л-р-я щ-п-я-н-ц-? ------------------------------- Чи відкрита галерея щоп’ятниці? 0
C---v-dkry-a--alerey-----h-p-----y--i? C-- v------- h------- s--------------- C-y v-d-r-t- h-l-r-y- s-c-o-'-a-n-t-i- -------------------------------------- Chy vidkryta halereya shchop'yatnytsi?
Er det lov å ta bilete? Ч----ж---ф-----а--ват-? Ч- м---- ф------------- Ч- м-ж-а ф-т-г-а-у-а-и- ----------------------- Чи можна фотографувати? 0
C-- --z-na--otohr-f--a--? C-- m----- f------------- C-y m-z-n- f-t-h-a-u-a-y- ------------------------- Chy mozhna fotohrafuvaty?
Må eg betale inngangspengar? Ч- --тр-бно --а-----за вх--? Ч- п------- п------ з- в---- Ч- п-т-і-н- п-а-и-и з- в-і-? ---------------------------- Чи потрібно платити за вхід? 0
Ch--po-rib-- -la-yty-z- --hid? C-- p------- p------ z- v----- C-y p-t-i-n- p-a-y-y z- v-h-d- ------------------------------ Chy potribno platyty za vkhid?
Kva kostar inngangen? Скі-ьк------ує в-і-? С------ к----- в---- С-і-ь-и к-ш-у- в-і-? -------------------- Скільки коштує вхід? 0
S-ilʹky ko---uy--vk-id? S------ k------- v----- S-i-ʹ-y k-s-t-y- v-h-d- ----------------------- Skilʹky koshtuye vkhid?
Er det grupperabatt? Чи є-з-иж-а --я-г-у-? Ч- є з----- д-- г---- Ч- є з-и-к- д-я г-у-? --------------------- Чи є знижка для груп? 0
Chy y- z--zhka--ly- -r-p? C-- y- z------ d--- h---- C-y y- z-y-h-a d-y- h-u-? ------------------------- Chy ye znyzhka dlya hrup?
Er det rabatt for born? Ч- є-зн-ж-а-д-- д--е-? Ч- є з----- д-- д----- Ч- є з-и-к- д-я д-т-й- ---------------------- Чи є знижка для дітей? 0
C--------yzhk- --y- -i-e-̆? C-- y- z------ d--- d------ C-y y- z-y-h-a d-y- d-t-y-? --------------------------- Chy ye znyzhka dlya ditey̆?
Er det studentrabatt? Ч- є-зни----дл---т-де-ті-? Ч- є з----- д-- с--------- Ч- є з-и-к- д-я с-у-е-т-в- -------------------------- Чи є знижка для студентів? 0
C-- -- --yzh-a--ly- --u-ent--? C-- y- z------ d--- s--------- C-y y- z-y-h-a d-y- s-u-e-t-v- ------------------------------ Chy ye znyzhka dlya studentiv?
Kva slags bygg er det? Щ---- -а буд-в--? Щ- ц- з- б------- Щ- ц- з- б-д-в-я- ----------------- Що це за будівля? 0
S-ch---s-----b-div-ya? S---- t-- z- b-------- S-c-o t-e z- b-d-v-y-? ---------------------- Shcho tse za budivlya?
Kor gamal er bygningen? С---ь---р-к-в ц-- ---і-лі? С------ р---- ц-- б------- С-і-ь-и р-к-в ц-й б-д-в-і- -------------------------- Скільки років цій будівлі? 0
Sk-l--y-r-ki-----y- budivl-? S------ r---- t---- b------- S-i-ʹ-y r-k-v t-i-̆ b-d-v-i- ---------------------------- Skilʹky rokiv tsiy̆ budivli?
Kven har bygd det? Х-о-по--ду--- -ю----і---? Х-- п-------- ц- б------- Х-о п-б-д-в-в ц- б-д-в-ю- ------------------------- Хто побудував цю будівлю? 0
K------bu-------s-----di-ly-? K--- p-------- t--- b-------- K-t- p-b-d-v-v t-y- b-d-v-y-? ----------------------------- Khto pobuduvav tsyu budivlyu?
Eg er interessert i arkitektur. Я -і-ав-юся --хі-ек----ю. Я ц-------- а------------ Я ц-к-в-ю-я а-х-т-к-у-о-. ------------------------- Я цікавлюся архітектурою. 0
YA-t-ika-lyu-ya----h----t-roy-. Y- t----------- a-------------- Y- t-i-a-l-u-y- a-k-i-e-t-r-y-. ------------------------------- YA tsikavlyusya arkhitekturoyu.
Eg er interessert i kunst. Я--іка----я ми-те----м. Я ц-------- м---------- Я ц-к-в-ю-я м-с-е-т-о-. ----------------------- Я цікавлюся мистецтвом. 0
YA --ik-vl-usya-m-stet-tv-m. Y- t----------- m----------- Y- t-i-a-l-u-y- m-s-e-s-v-m- ---------------------------- YA tsikavlyusya mystetstvom.
Eg er interessert i måleri. Я---кав-юся --вопи--м. Я ц-------- ж--------- Я ц-к-в-ю-я ж-в-п-с-м- ---------------------- Я цікавлюся живописом. 0
Y--ts--a-l-u--- -h-vopys-m. Y- t----------- z---------- Y- t-i-a-l-u-y- z-y-o-y-o-. --------------------------- YA tsikavlyusya zhyvopysom.

Raske språk, langsame språk

Det er over 6000 språk i verda. Alle har den same funksjonen. Dei hjelper oss å utveksle informasjon. Det skjer på ulike måtar i dei ulike språka. Fordi kvart språk fylgjer sine eigne reglar. Talefarten i eit språk er òg forskjellig. Det har språkforskarar vist gjennom ulike studiar. Korte tekstar vart omsette til fleire språk. Morsmålsbrukarar las tekstane høgt. Resultatet var tydeleg. Japansk og spansk er dei raskaste språka. I desse språka blir det uttala nesten åtte stavingar per sekund. Kinesarane snakkar tydeleg saktare. Dei uttalar berre fem stavingar i sekundet. Talefarten avheng av kor komplekse stavingane er. Når stavingane er komplekse, varer uttalen lengre. Tysk, til dømes, har tre lydar i kvar staving. Difor blir det snakka relativt langsamt. Å snakke fort betyr likevel ikkje at det er mykje å seie. Tvert imot! I raske stavingar er det berre litt informasjon. Sjølv om japanarane snakkar fort, overfører dei lite innhald. Det «langsame» språket kinesisk uttrykkjer derimot meir med færre ord. Stavingar på engelsk inneheld òg mykje informasjon. Det interessante er at alle dei undersøkte språka er omtrent like effektive! Det tyder at den som pratar langsamt, uttrykkjer meir. Og den som pratar fort, treng fleire ord. Til sjuande og sist kjem alle fram til målet omtrent likt...
Visste du?
Slovensk er et Sør-Slavisk språk. Det er morsmål for ca. 2 millioner mennesker. Disse lever i Slovenia, Kroatia, Serbia, Østerrike, Italia og Ungarn. Tsjekkisk, Slovakisk og Slovensk er like på mange måter. Det er også mange påvirkninger fra Serbokroatisk i Slovensk. Selv om Slovenia er et lite land har det mange forskjellige dialekter. Årsaken til det er språket har en meget begivenhetsrik historie. Dette gjenspeiles også i vokabularet som også inneholder mange fremmedspråklige begrep. Slovensk er skrevet med Latinske bokstaver. Grammatikken deles opp i seks deler og tre kjønn. Det er to offisielle måter å uttale Slovensk. En av disse skiller presist i mellom høye og lave toner. Den andre har med språkets arkaiske struktur. Slovenerne har alltid vært åpne med respekt til andre språk. Så de blir veldig glade når noen er interessert i deres språk!