Ordliste

nn big – small   »   bg голям – малък

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

68 [шейсет и осем]

68 [sheyset i osem]

голям – малък

[golyam – malyk]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
stor og liten г-лям и-м-лък г---- и м---- г-л-м и м-л-к ------------- голям и малък 0
go--am-- ma-yk g----- i m---- g-l-a- i m-l-k -------------- golyam i malyk
Elefanten er stor. Слонъ- е голям. С----- е г----- С-о-ъ- е г-л-м- --------------- Слонът е голям. 0
Sl-nyt--- -----m. S----- y- g------ S-o-y- y- g-l-a-. ----------------- Slonyt ye golyam.
Musa er lita. М-шк-та е ма-к-. М------ е м----- М-ш-а-а е м-л-а- ---------------- Мишката е малка. 0
Mis-kata--e m--k-. M------- y- m----- M-s-k-t- y- m-l-a- ------------------ Mishkata ye malka.
mørk og lys т--е--и --ет-л т---- и с----- т-м-н и с-е-ъ- -------------- тъмен и светъл 0
tymen-i svet-l t---- i s----- t-m-n i s-e-y- -------------- tymen i svetyl
Natta er mørk. Нощ---- т-мна. Н---- е т----- Н-щ-а е т-м-а- -------------- Нощта е тъмна. 0
Nos----a-y--t-mn-. N------- y- t----- N-s-c-t- y- t-m-a- ------------------ Noshchta ye tymna.
Dagen er lys. Ден-- --с-ет-л. Д---- е с------ Д-н-т е с-е-ъ-. --------------- Денят е светъл. 0
Den-at y-----ty-. D----- y- s------ D-n-a- y- s-e-y-. ----------------- Denyat ye svetyl.
gamal og ung с-а--- мл-д с--- и м--- с-а- и м-а- ----------- стар и млад 0
s-a- i--l-d s--- i m--- s-a- i m-a- ----------- star i mlad
Bestefar vår er veldig gamal. Наши-т -я-о е м-ого ----. Н----- д--- е м---- с---- Н-ш-я- д-д- е м-о-о с-а-. ------------------------- Нашият дядо е много стар. 0
N-s-iyat------ ye mn--o-s-a-. N------- d---- y- m---- s---- N-s-i-a- d-a-o y- m-o-o s-a-. ----------------------------- Nashiyat dyado ye mnogo star.
For sytti år sidan var han ung. Пр-ди-70-г--ини е-----още м--д. П---- 7- г----- е б-- о-- м---- П-е-и 7- г-д-н- е б-л о-е м-а-. ------------------------------- Преди 70 години е бил още млад. 0
Predi-70 -o-i-- -- --l -sh-h----a-. P---- 7- g----- y- b-- o----- m---- P-e-i 7- g-d-n- y- b-l o-h-h- m-a-. ----------------------------------- Predi 70 godini ye bil oshche mlad.
fin og stygg кр---- и --о--н к----- и г----- к-а-и- и г-о-е- --------------- красив и грозен 0
kr---v - g-ozen k----- i g----- k-a-i- i g-o-e- --------------- krasiv i grozen
Sumarfuglen er fin. Пе--ру---а-е--р----а. П--------- е к------- П-п-р-д-т- е к-а-и-а- --------------------- Пеперудата е красива. 0
P----u---a--- -rasi-a. P--------- y- k------- P-p-r-d-t- y- k-a-i-a- ---------------------- Peperudata ye krasiva.
Edderkoppen er stygg. Паяк-т-е--ро-е-. П----- е г------ П-я-ъ- е г-о-е-. ---------------- Паякът е грозен. 0
P--a-y- ye---o--n. P------ y- g------ P-y-k-t y- g-o-e-. ------------------ Payakyt ye grozen.
tjukk og tynn дебе--и-слаб д---- и с--- д-б-л и с-а- ------------ дебел и слаб 0
d-b-l-i-s-ab d---- i s--- d-b-l i s-a- ------------ debel i slab
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. Ж-на с----ло---0 -ило---м- - д-----. Ж--- с т---- 1-- к-------- е д------ Ж-н- с т-г-о 1-0 к-л-г-а-а е д-б-л-. ------------------------------------ Жена с тегло 100 килограма е дебела. 0
Zhe-- s-teglo 10- ----gra-- y- d-----. Z---- s t---- 1-- k-------- y- d------ Z-e-a s t-g-o 1-0 k-l-g-a-a y- d-b-l-. -------------------------------------- Zhena s teglo 100 kilograma ye debela.
Ein mann på femti kilo er tynn. М-ж-с-т--л- -0----ог-а-а---сл-б. М-- с т---- 5- к-------- е с---- М-ж с т-г-о 5- к-л-г-а-а е с-а-. -------------------------------- Мъж с тегло 50 килограма е слаб. 0
My---- ----- 50 -i--g-a-a -- s-ab. M--- s t---- 5- k-------- y- s---- M-z- s t-g-o 5- k-l-g-a-a y- s-a-. ---------------------------------- Myzh s teglo 50 kilograma ye slab.
dyr og billeg скъп-и-----н с--- и е---- с-ъ- и е-т-н ------------ скъп и евтин 0
s-y--- y--tin s--- i y----- s-y- i y-v-i- ------------- skyp i yevtin
Bilen er dyr. Ко--т----с---а. К----- е с----- К-л-т- е с-ъ-а- --------------- Колата е скъпа. 0
K-l-t- -e--k---. K----- y- s----- K-l-t- y- s-y-a- ---------------- Kolata ye skypa.
Avisa er billeg. Ве---икът е ев-и-. В-------- е е----- В-с-н-к-т е е-т-н- ------------------ Вестникът е евтин. 0
V-stni-y- -- ye--i-. V-------- y- y------ V-s-n-k-t y- y-v-i-. -------------------- Vestnikyt ye yevtin.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...