Ordliste

nn stor - liten   »   th ใหญ่ – เล็ก

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [หกสิบแปด]

hòk-sìp-bhæ̀t

ใหญ่ – เล็ก

yài-lék

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Thai Spel Meir
stor og liten ใหญ่ แล- เ--ก ใ__ แ__ เ__ ใ-ญ- แ-ะ เ-็- ------------- ใหญ่ และ เล็ก 0
yài--æ--lék y_________ y-̀---æ---e-k ------------- yài-lǽ-lék
Elefanten er stor. ช---ตั-ใ--่ ช้_______ ช-า-ต-ว-ห-่ ----------- ช้างตัวใหญ่ 0
cha--g-d-----ài c_____________ c-a-n---h-a-y-̀- ---------------- cháng-dhua-yài
Musa er lita. หน----เล็ก ห______ ห-ู-ั-เ-็- ---------- หนูตัวเล็ก 0
n----d-ua-le-k n___________ n-̌---h-a-l-́- -------------- nǒo-dhua-lék
mørk og lys ม-ด-แล- -ว่าง มื_ แ__ ส___ ม-ด แ-ะ ส-่-ง ------------- มืด และ สว่าง 0
mêut--ǽ-sa---a--g m______________ m-̂-t-l-́-s-̀-w-̂-g ------------------- mêut-lǽ-sà-wâng
Natta er mørk. ต--ก-า-----ืด ต__________ ต-น-ล-ง-ื-ม-ด ------------- ตอนกลางคืนมืด 0
dhawn-glang-k-u---e-ut d____________________ d-a-n-g-a-g-k-u---e-u- ---------------------- dhawn-glang-keun-mêut
Dagen er lys. ตอน------น--่าง ต____________ ต-น-ล-ง-ั-ส-่-ง --------------- ตอนกลางวันสว่าง 0
dhaw--gla-----n-sà--â-g d______________________ d-a-n-g-a-g-w-n-s-̀-w-̂-g ------------------------- dhawn-glang-wan-sà-wâng
gamal og ung แก่ /---า – หน--- - ส-ว แ_ / ช__ – ห__ / ส__ แ-่ / ช-า – ห-ุ-ม / ส-ว ----------------------- แก่ / ชรา – หนุ่ม / สาว 0
g-̀----́--a-n-̀---sǎo g_________________ g-̀-c-a---a-n-̀-m-s-̌- ---------------------- gæ̀-chá-ra-nòom-sǎo
Bestefar vår er veldig gamal. คุณป-----ค-ณ-า --งเร-แ----ก คุ__ / คุ___ ข__________ ค-ณ-ู- / ค-ณ-า ข-ง-ร-แ-่-า- --------------------------- คุณปู่ / คุณตา ของเราแก่มาก 0
k--n-bh-̀--koo--d----a---g---o-g-----̂k k__________________________________ k-o---h-̀---o-n-d-a-k-̌-n---a---æ---a-k --------------------------------------- koon-bhòo-koon-dha-kǎwng-rao-gæ̀-mâk
For sytti år sidan var han ung. 70 ป----่-ล--ท่าน-ั--นุ-ม 7_ ปี ที่___________ 7- ป- ท-่-ล-ว-่-น-ั-ห-ุ-ม ------------------------- 70 ปี ที่แล้วท่านยังหนุ่ม 0
bh---tê--læ---tân-y--g-nòom b_________________________ b-e---e-e-l-́---a-n-y-n---o-o- ------------------------------ bhee-têe-lǽo-tân-yang-nòom
fin og stygg สวย-แล- -่--ก-ี-ด ส__ แ__ น่______ ส-ย แ-ะ น-า-ก-ี-ด ----------------- สวย และ น่าเกลียด 0
sǔay-l-́-n-̂---i--t s_______________ s-̌-y-l-́-n-̂-g-i-a- -------------------- sǔay-lǽ-nâ-glìat
Sumarfuglen er fin. ผ-เ---อ-วย ผี______ ผ-เ-ื-อ-ว- ---------- ผีเสื้อสวย 0
pěe--ê-a-sǔ-y p____________ p-̌---e-u---u-a- ---------------- pěe-sêua-sǔay
Edderkoppen er stygg. แม-ม---่าเ-ลียด แ___________ แ-ง-ุ-น-า-ก-ี-ด --------------- แมงมุมน่าเกลียด 0
mæ---mo---n-̂-gl---t m_________________ m-n---o-m-n-̂-g-i-a- -------------------- mæng-moom-nâ-glìat
tjukk og tynn อ--น แ-- ผอม อ้__ แ__ ผ__ อ-ว- แ-ะ ผ-ม ------------ อ้วน และ ผอม 0
û-n-l-́-pa--m û__________ u-a---æ---a-w- -------------- ûan-lǽ-pǎwm
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. ผู้---งท---นัก-100 --โล--วน ผู้_______ 1__ กิ_____ ผ-้-ญ-ง-ี-ห-ั- 1-0 ก-โ-อ-ว- --------------------------- ผู้หญิงที่หนัก 100 กิโลอ้วน 0
pô---ǐn-----e--a-k---̀--oh--̂an p__________________________ p-̂---i-n---e-e-n-̀---i---o---̂-n --------------------------------- pôo-yǐng-têe-nàk-gì-loh-ûan
Ein mann på femti kilo er tynn. ผ--ช-ย---หน---50 -ิโ-ผ-ม ผู้_______ 5_ กิ_____ ผ-้-า-ท-่-น-ก 5- ก-โ-ผ-ม ------------------------ ผู้ชายที่หนัก 50 กิโลผอม 0
p--o--h-i---̂e---̀k-gi----h-----m p___________________________ p-̂---h-i-t-̂---a-k-g-̀-l-h-p-̌-m --------------------------------- pôo-chai-têe-nàk-gì-loh-pǎwm
dyr og billeg แ-ง -ล--ถ-ก แ__ แ__ ถู_ แ-ง แ-ะ ถ-ก ----------- แพง และ ถูก 0
pæ---lǽ-t-̀ok p___________ p-n---æ---o-o- -------------- pæng-lǽ-tòok
Bilen er dyr. ร--าค---ง ร________ ร-ร-ค-แ-ง --------- รถราคาแพง 0
ro---r--k--pæng r_____________ r-́---a-k---æ-g --------------- rót-ra-ka-pæng
Avisa er billeg. หนั--ื--ิ-พ์ราค- -ูก ห___________ ถู_ ห-ั-ส-อ-ิ-พ-ร-ค- ถ-ก -------------------- หนังสือพิมพ์ราคา ถูก 0
nǎ----e---p-m----k---ò-k n______________________ n-̌-g-s-̌---i---a-k---o-o- -------------------------- nǎng-sěu-pim-ra-ka-tòok

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...