Ordliste

nn big – small   »   ka დიდი – პატარა

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

68 [სამოცდარვა]

68 [samotsdarva]

დიდი – პატარა

[didi – p'at'ara]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
stor og liten დ--ი და-პატარა დ--- დ- პ----- დ-დ- დ- პ-ტ-რ- -------------- დიდი და პატარა 0
d--i d- p---'-ra d--- d- p------- d-d- d- p-a-'-r- ---------------- didi da p'at'ara
Elefanten er stor. ს-ი-ო დიდ--. ს---- დ----- ს-ი-ო დ-დ-ა- ------------ სპილო დიდია. 0
s-'i-o----ia. s----- d----- s-'-l- d-d-a- ------------- sp'ilo didia.
Musa er lita. თაგვ---ა-----. თ---- პ------- თ-გ-ი პ-ტ-რ-ა- -------------- თაგვი პატარაა. 0
ta------a-'----. t---- p--------- t-g-i p-a-'-r-a- ---------------- tagvi p'at'araa.
mørk og lys ბ-ელ--დ--ნა-ელი ბ---- დ- ნ----- ბ-ე-ი დ- ნ-თ-ლ- --------------- ბნელი და ნათელი 0
b-e-- d---at-li b---- d- n----- b-e-i d- n-t-l- --------------- bneli da nateli
Natta er mørk. ღ--ე--ნე--ა. ღ--- ბ------ ღ-მ- ბ-ე-ი-. ------------ ღამე ბნელია. 0
gh-m--bneli-. g---- b------ g-a-e b-e-i-. ------------- ghame bnelia.
Dagen er lys. დღე ნ-თ----. დ-- ნ------- დ-ე ნ-თ-ლ-ა- ------------ დღე ნათელია. 0
d-----a-elia. d--- n------- d-h- n-t-l-a- ------------- dghe natelia.
gamal og ung მოხუ-ი და ახა---ზრდ-. მ----- დ- ა---------- მ-ხ-ც- დ- ა-ა-გ-ზ-დ-. --------------------- მოხუცი და ახალგაზრდა. 0
m-khutsi -a-a-ha-------. m------- d- a----------- m-k-u-s- d- a-h-l-a-r-a- ------------------------ mokhutsi da akhalgazrda.
Bestefar vår er veldig gamal. ჩ--ნი-ბა-უა-მოხ-ც--. ჩ---- ბ---- მ------- ჩ-ე-ი ბ-ბ-ა მ-ხ-ც-ა- -------------------- ჩვენი ბაბუა მოხუცია. 0
chv--i--abu---o-hut-ia. c----- b---- m--------- c-v-n- b-b-a m-k-u-s-a- ----------------------- chveni babua mokhutsia.
For sytti år sidan var han ung. ს-მ--დ-ა----ლ-ს წინ-ი----- კ-დ-ვ ა-ალგაზრ-ა იყო. ს--------- წ--- წ-- ი- ჯ-- კ---- ა--------- ი--- ს-მ-ც-ა-თ- წ-ი- წ-ნ ი- ჯ-რ კ-დ-ვ ა-ა-გ-ზ-დ- ი-ო- ------------------------------------------------ სამოცდაათი წლის წინ ის ჯერ კიდევ ახალგაზრდა იყო. 0
samot-daati -s'l-------n is j-r--'i-e- a-ha----r-a i--. s---------- t----- t---- i- j-- k----- a---------- i--- s-m-t-d-a-i t-'-i- t-'-n i- j-r k-i-e- a-h-l-a-r-a i-o- ------------------------------------------------------- samotsdaati ts'lis ts'in is jer k'idev akhalgazrda iqo.
fin og stygg ლამაზი დ- -შ-ო ლ----- დ- უ--- ლ-მ-ზ- დ- უ-ნ- -------------- ლამაზი და უშნო 0
l-m--- ----s--o l----- d- u---- l-m-z- d- u-h-o --------------- lamazi da ushno
Sumarfuglen er fin. პ--ელა ლ-მაზ--. პ----- ლ------- პ-პ-ლ- ლ-მ-ზ-ა- --------------- პეპელა ლამაზია. 0
p-ep-e-a-lama-ia. p------- l------- p-e-'-l- l-m-z-a- ----------------- p'ep'ela lamazia.
Edderkoppen er stygg. ო-ო-ა უ--ოა. ო---- უ----- ო-ო-ა უ-ნ-ა- ------------ ობობა უშნოა. 0
o--b- ----oa. o---- u------ o-o-a u-h-o-. ------------- oboba ushnoa.
tjukk og tynn მ--ქა---დ--გ-მხდ-რი მ------ დ- გ------- მ-უ-ა-ი დ- გ-მ-დ-რ- ------------------- მსუქანი და გამხდარი 0
msuk-ni--a-----hda-i m------ d- g-------- m-u-a-i d- g-m-h-a-i -------------------- msukani da gamkhdari
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. ას-ილ--რამიანი ქ-ლი-მ--ქა--ა. ა------------- ქ--- მ-------- ა-კ-ლ-გ-ა-ი-ნ- ქ-ლ- მ-უ-ა-ი-. ----------------------------- ასკილოგრამიანი ქალი მსუქანია. 0
as----ogr-m-an- -ali-----an-a. a-------------- k--- m-------- a-k-i-o-r-m-a-i k-l- m-u-a-i-. ------------------------------ ask'ilogramiani kali msukania.
Ein mann på femti kilo er tynn. ორმო-------ლ-გ-ამ--ნი კ-----ამ-და-ი-. ო-------------------- კ--- გ--------- ო-მ-ც-ა-თ-ი-ო-რ-მ-ა-ი კ-ც- გ-მ-დ-რ-ა- ------------------------------------- ორმოცდაათკილოგრამიანი კაცი გამხდარია. 0
o-mo-sd-at-'-----ami-n- k-at-- g---------. o---------------------- k----- g---------- o-m-t-d-a-k-i-o-r-m-a-i k-a-s- g-m-h-a-i-. ------------------------------------------ ormotsdaatk'ilogramiani k'atsi gamkhdaria.
dyr og billeg ძვი----- ია-ი ძ---- დ- ი--- ძ-ი-ი დ- ი-ფ- ------------- ძვირი და იაფი 0
dz-i---d-----i d----- d- i--- d-v-r- d- i-p- -------------- dzviri da iapi
Bilen er dyr. მ-------ძვ-რი-. მ------ ძ------ მ-ნ-ა-ა ძ-ი-ი-. --------------- მანქანა ძვირია. 0
man-a-a---vir-a. m------ d------- m-n-a-a d-v-r-a- ---------------- mankana dzviria.
Avisa er billeg. გ--ეთი -----. გ----- ი----- გ-ზ-თ- ი-ფ-ა- ------------- გაზეთი იაფია. 0
gaze-i iapia. g----- i----- g-z-t- i-p-a- ------------- gazeti iapia.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...