Ло---- ---у Ве-ико- -р----ији.
Л----- ј- у В------ Б---------
Л-н-о- ј- у В-л-к-ј Б-и-а-и-и-
------------------------------
Лондон је у Великој Британији. 0 L-nd---j- --Ve-ik---B--tani-i.L----- j- u V------ B---------L-n-o- j- u V-l-k-j B-i-a-i-i-------------------------------London je u Velikoj Britaniji.
Ма--и- -е-----ан--и.
М----- ј- у Ш-------
М-д-и- ј- у Ш-а-и-и-
--------------------
Мадрид је у Шпанији. 0 M--r----e - Šp-nij-.M----- j- u Š-------M-d-i- j- u Š-a-i-i---------------------Madrid je u Španiji.
Пе-е- - Ма--а с- и--Бе-ли-а.
П---- и М---- с- и- Б-------
П-т-р и М-р-а с- и- Б-р-и-а-
----------------------------
Петер и Марта су из Берлина. 0 P-ter i -arta -u -- Be----a.P---- i M---- s- i- B-------P-t-r i M-r-a s- i- B-r-i-a-----------------------------Peter i Marta su iz Berlina.
Б---и-----у Н-ма-к-ј.
Б----- ј- у Н--------
Б-р-и- ј- у Н-м-ч-о-.
---------------------
Берлин је у Немачкој. 0 Be-lin -e - -emačkoj.B----- j- u N--------B-r-i- j- u N-m-č-o-.---------------------Berlin je u Nemačkoj.
Л--д-н--- --а-ни--ра-.
Л----- ј- г----- г----
Л-н-о- ј- г-а-н- г-а-.
----------------------
Лондон је главни град. 0 L-ndo---e--l--ni-g-ad.L----- j- g----- g----L-n-o- j- g-a-n- g-a-.----------------------London je glavni grad.
М-д-ид и -е-л-н -- --к--е -л---и г-а-ов-.
М----- и Б----- с- т----- г----- г-------
М-д-и- и Б-р-и- с- т-к-ђ- г-а-н- г-а-о-и-
-----------------------------------------
Мадрид и Берлин су такође главни градови. 0 Madr-- i-Berli- -u--ak-đ- g-a-ni-gr---vi.M----- i B----- s- t----- g----- g-------M-d-i- i B-r-i- s- t-k-đ- g-a-n- g-a-o-i------------------------------------------Madrid i Berlin su takođe glavni gradovi.
Гл-вни-г-адо----у в-ли-- и-бу---.
Г----- г------ с- в----- и б-----
Г-а-н- г-а-о-и с- в-л-к- и б-ч-и-
---------------------------------
Главни градови су велики и бучни. 0 Glavni-g--dovi s--ve-ik----b--ni.G----- g------ s- v----- i b-----G-a-n- g-a-o-i s- v-l-k- i b-č-i----------------------------------Glavni gradovi su veliki i bučni.
Ф-а--уска-је --Е-ропи.
Ф-------- ј- у Е------
Ф-а-ц-с-а ј- у Е-р-п-.
----------------------
Француска је у Европи. 0 F-ancu-ka -e u---ro--.F-------- j- u E------F-a-c-s-a j- u E-r-p-.----------------------Francuska je u Evropi.
Е---ат -е у-Афри--.
Е----- ј- у А------
Е-и-а- ј- у А-р-ц-.
-------------------
Египат је у Африци. 0 Eg-pa- -e - A-ri--.E----- j- u A------E-i-a- j- u A-r-c-.-------------------Egipat je u Africi.
Ј-п---ј--у-Азиј-.
Ј---- ј- у А-----
Ј-п-н ј- у А-и-и-
-----------------
Јапан је у Азији. 0 Jap-n------Az-j-.J---- j- u A-----J-p-n j- u A-i-i------------------Japan je u Aziji.
К----- -е у-С-в---ој --ери-и.
К----- ј- у С------- А-------
К-н-д- ј- у С-в-р-о- А-е-и-и-
-----------------------------
Канада је у Северној Америци. 0 Kan--a--e-u ----rn----m-ri--.K----- j- u S------- A-------K-n-d- j- u S-v-r-o- A-e-i-i------------------------------Kanada je u Severnoj Americi.
П--ама -е - Ср--њо---м-ри--.
П----- ј- у С------ А-------
П-н-м- ј- у С-е-њ-ј А-е-и-и-
----------------------------
Панама је у Средњој Америци. 0 P---ma j- u-Sre--j----me--ci.P----- j- u S------- A-------P-n-m- j- u S-e-n-o- A-e-i-i------------------------------Panama je u Srednjoj Americi.
Бра-ил----у---ж-ој------ци.
Б----- ј- у Ј----- А-------
Б-а-и- ј- у Ј-ж-о- А-е-и-и-
---------------------------
Бразил је у Јужној Америци. 0 Br-zi--j------žnoj-Ame----.B----- j- u J----- A-------B-a-i- j- u J-ž-o- A-e-i-i----------------------------Brazil je u Južnoj Americi.
Språk og dialektar (ikkje alt innhald i teksten stemmer for Noreg)
Det finst mellom 6000 og 7000 språk i verda.
Talet på dialektar er sjølvsagt langt høgare.
Men kva er skilnaden på eit språk og ein dialekt?
Dialektar er alltid farga av staden dei er frå.
Dei høyrer altså til dei regionale språkvariantane.
Dermed er dialektane den språkforma med minst rekkjevidd.
Som regel blir dialektane berre tala, ikkje skrivne.
Dei lagar sitt eige språksystem.
Og dei fylgjer eigne reglar.
Teoretisk kan alle språk ha mange dialektar.
Alle dialektane fell innunder standardspråket i landet.
Standardspråket blir forstått av alle menneske i eit land.
Med det språket kan sjølv fjerntliggjande dialektbrukarar samtale.
Nesten alle dialekter blir mindre viktige.
I byane høyrer du knapt dialektar meir.
I yrkeslivet òg blir standardspråket meir brukt.
Difor blir dialektbrukarar sett på som uutdanna bygdafolk.
Likevel finst dei i alle sosiale lag.
Dialektbrukarar er ikkje mindre intelligente enn andre.
Tvert imot!
Den som pratar ein dialekt, har fleire fordelar.
Til dømes på eit språkkurs.
Dialektbrukarar veit at det finst forskjellige språkformer.
Og dei har lært å veksle raskt mellom ulike språkstilar.
Difor har dialektbrukarar ein høgare kunnskap om språkvariasjonar.
Språkkjensla deira fortel dei kva språkstil som passar til ulike situasjonar.
Det er til og med prova vitskapleg.
Altså: Hald på dialekten din – det løner seg!
Visste du?
Bulgarsk er et Sør-Slavisk språk.
Om lag 10 millioner mennesker snakker Bulgarsk.
De fleste av disse bor selvfølgelig i Bulgaria.
Bulgarsk snakkes i andre land også.
Blant disse er Ukraina og Moldova.
Bulgarsk er et av de eldste dokumenterte slaviske språk.
Det har mange spesifikke funksjoner også.
Likheten til Albansk og Rumensk er slående.
Men disse språkene er ikke Slaviske språk.
Likevel er det mange paralleller.
Og alle disse språkene er også kjent som Balkan språk.
De har mye til felles, selv om de ikke er i slekt med hverandre.
Bulgarske verb kan ta svært mange former.
Det er ingen infinitiv i Bulgarsk.
Hvis du ønsker å lære deg dette interessante språket oppdager du snart mange nye ting!