Ordliste

nn Months   »   bg Месеците

11 [elleve]

Months

Months

11 [единайсет]

11 [edinayset]

Месеците

[Mesetsite]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
januar яну-ри я----- я-у-р- ------ януари 0
yan---i y------ y-n-a-i ------- yanuari
februar ф--р-а-и ф------- ф-в-у-р- -------- февруари 0
fev--a-i f------- f-v-u-r- -------- fevruari
mars март м--- м-р- ---- март 0
m--t m--- m-r- ---- mart
april а-р-л а---- а-р-л ----- април 0
a--il a---- a-r-l ----- april
mai м-й м-- м-й --- май 0
may m-- m-y --- may
juni юни ю-- ю-и --- юни 0
yuni y--- y-n- ---- yuni
Det er seks månader. То-- ----ес--м---ца. Т--- с- ш--- м------ Т-в- с- ш-с- м-с-ц-. -------------------- Това са шест месеца. 0
To-a -a s-es- m-----a. T--- s- s---- m------- T-v- s- s-e-t m-s-t-a- ---------------------- Tova sa shest mesetsa.
januar, februar, mars, я-уа----февр--р-, ----, я------ ф-------- м---- я-у-р-, ф-в-у-р-, м-р-, ----------------------- януари, февруари, март, 0
y--u-ri---ev-uar-- -ar-, y------- f-------- m---- y-n-a-i- f-v-u-r-, m-r-, ------------------------ yanuari, fevruari, mart,
april, mai og juni. а--ил,---й --ю-и. а----- м-- и ю--- а-р-л- м-й и ю-и- ----------------- април, май и юни. 0
apr-----ay ------. a----- m-- i y---- a-r-l- m-y i y-n-. ------------------ april, may i yuni.
juli ю-и ю-- ю-и --- юли 0
y-li y--- y-l- ---- yuli
august ав-уст а----- а-г-с- ------ август 0
av-ust a----- a-g-s- ------ avgust
september се-те--ри с-------- с-п-е-в-и --------- септември 0
se-temvri s-------- s-p-e-v-i --------- septemvri
oktober окто--ри о------- о-т-м-р- -------- октомври 0
o--o---i o------- o-t-m-r- -------- oktomvri
november но-м--и н------ н-е-в-и ------- ноември 0
no--vri n------ n-e-v-i ------- noemvri
desember деке---и д------- д-к-м-р- -------- декември 0
dekemv-i d------- d-k-m-r- -------- dekemvri
Det er òg seks månader. Т--- същ--са -----м--ец-. Т--- с--- с- ш--- м------ Т-в- с-щ- с- ш-с- м-с-ц-. ------------------------- Това също са шест месеца. 0
Tov- s- -h--- ---ets-. T--- s- s---- m------- T-v- s- s-e-t m-s-t-a- ---------------------- Tova sa shest mesetsa.
juli, august, september, юли- ----ст, -еп-ем-р-, ю--- а------ с--------- ю-и- а-г-с-, с-п-е-в-и- ----------------------- юли, август, септември, 0
yu--- avgust,-se--emvri, y---- a------ s--------- y-l-, a-g-s-, s-p-e-v-i- ------------------------ yuli, avgust, septemvri,
oktober, november og desember. окт--вр-, н---в---- дек--в--. о-------- н------ и д-------- о-т-м-р-, н-е-в-и и д-к-м-р-. ----------------------------- октомври, ноември и декември. 0
ok-o--ri, no-m-ri-i--e-e--ri. o-------- n------ i d-------- o-t-m-r-, n-e-v-i i d-k-m-r-. ----------------------------- oktomvri, noemvri i dekemvri.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Latin, eit levande språk?

I våre dagar er engelsk det viktigaste verdsspråket. Det blir lært over heile verda, og er det offisielle språket i mange land. Tidlegare hadde latin denne funksjonen. Latin vart opphaveleg tala av latinarane. Dei budde i Latium, med Roma som hovudstad. Med utvidinga av romarriket spreidde språket seg. I antikken var latin morsmål for fleire folkeslag. Dei budde i Europa, Nord-Afrika og Midt-Austen. Latin som talespråk skilde seg frå den klassiske latinen. Det var eit daglegspråk som vart kalla vulgærlatin. I dei romaniserte områda fanst det fleire dialektar. I mellomalderen utvikla det seg fleire nasjonalspråk frå dialektane. Dei språka som stammar frå latin, heiter romanske språk. Italiensk, spansk og portugisisk høyrer til dei. Fransk og rumensk er òg basert på latin. Men latin døydde aldri heilt ut. Det var eit viktig handelsspråk til innpå 1800-talet. Og det vart verande språket til dei velutdanna. Latin er eit viktig språk i vitskapen no i dag. Fleire fagomgrep er av latinsk opphav. Og i skulane blir latin framleis lært som framandspråk. Universitet krev somtid latinkunnskap. Latin er altså ikkje daudt, sjølv om det ikkje blir snakka meir. Dei siste åra har latin til og med kome tilbake. Talet på menneske som vil lære latin, stig jamt og trutt. Det blir framleis sett som ein nykjel til språk og kultur i mange land. Så gå gjerne laus på latinen! Audaces fortuna adiuvat, lukka hjelper den tapre!
Visste du?
Esperanto er et av de konstruerte språkene. Konstruerte språk er bevisst skapt, så de følger en klar plan. Elementer fra forskjellige språk blandes inn i prosessen. På denne måten bør konstruert språk være lett å lære for så mange som mulig. Esperanto ble først introdusert i Warszawa i 1887. Grunnleggeren var legen Ludwik L. Zamenhof (synonym: Dr. Esperanto, Den håpefulle). Han trodde at kommunikasjons problemer var den viktigste årsaken til ulykkelighet. Derfor ønsket han å lage et nøytralt språk som bragte folk sammen. I dag er Esperanto det mest kjente konstruerte språk i verden. Det er også forbundet med mål som toleranse og sivile rettigheter. Esperanto er i stor grad indoeuropeisk orientert. Majoriteten av ordforrådet er for eksempel, opprinnelig rumensk. Mennesker i mer enn 120 land er dyktig i språket. De samlet seg jevnlig i klubber og på internasjonale konvensjoner. Lær Esperanto og finn nye venner!