Ordliste

nn Where is ... ?   »   bg Ориентиране

41 [førtiein]

Where is ... ?

Where is ... ?

41 [четирийсет и едно]

41 [chetiriyset i yedno]

Ориентиране

[Orientirane]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Kvar er turistinformasjonen? К--- ---урис-ич-с---о бюро? К--- е т------------- б---- К-д- е т-р-с-и-е-к-т- б-р-? --------------------------- Къде е туристическото бюро? 0
K--- y- --ri-tiche-k-to-by---? K--- y- t-------------- b----- K-d- y- t-r-s-i-h-s-o-o b-u-o- ------------------------------ Kyde ye turisticheskoto byuro?
Har du eit kart over byen? И--те -- --рт- -а--р--а? И---- л- к---- н- г----- И-а-е л- к-р-а н- г-а-а- ------------------------ Имате ли карта на града? 0
Im-te l- karta-na -r---? I---- l- k---- n- g----- I-a-e l- k-r-a n- g-a-a- ------------------------ Imate li karta na grada?
Kan eg bestille hotellrom her? Мож- л- д--се резер---а--ук хо--лс-а с--я? М--- л- д- с- р-------- т-- х------- с---- М-ж- л- д- с- р-з-р-и-а т-к х-т-л-к- с-а-? ------------------------------------------ Може ли да се резервира тук хотелска стая? 0
M-z-e-l- -- -e--eze-vi-- --k--ho---s---sta-a? M---- l- d- s- r-------- t-- k-------- s----- M-z-e l- d- s- r-z-r-i-a t-k k-o-e-s-a s-a-a- --------------------------------------------- Mozhe li da se rezervira tuk khotelska staya?
Kvar er gamlebyen? К--е-е--т-рият----д? К--- е с------ г---- К-д- е с-а-и-т г-а-? -------------------- Къде е старият град? 0
K--e-y----a-i-----r-d? K--- y- s------- g---- K-d- y- s-a-i-a- g-a-? ---------------------- Kyde ye stariyat grad?
Kvar er domkyrkja? Къде-- кат-----ата? К--- е к----------- К-д- е к-т-д-а-а-а- ------------------- Къде е катедралата? 0
Ky-- ye--ate-ra-a-a? K--- y- k----------- K-d- y- k-t-d-a-a-a- -------------------- Kyde ye katedralata?
Kvar er museet? К-де-е м-зе-т? К--- е м------ К-д- е м-з-я-? -------------- Къде е музеят? 0
K--- y- mu-e---? K--- y- m------- K-d- y- m-z-y-t- ---------------- Kyde ye muzeyat?
Kvar kan eg kjøpe frimerke? К-д--мо---д- -- ----т п-щенски м--ки? К--- м--- д- с- к---- п------- м----- К-д- м-ж- д- с- к-п-т п-щ-н-к- м-р-и- ------------------------------------- Къде може да се купят пощенски марки? 0
Ky-- mozhe da-s- -upy-t--o--c-e---i --r--? K--- m---- d- s- k----- p---------- m----- K-d- m-z-e d- s- k-p-a- p-s-c-e-s-i m-r-i- ------------------------------------------ Kyde mozhe da se kupyat poshchenski marki?
Kvar kan eg kjøpe blomar? К-де -о-- да -е-к---т--в-тя? К--- м--- д- с- к---- ц----- К-д- м-ж- д- с- к-п-т ц-е-я- ---------------------------- Къде може да се купят цветя? 0
Ky-e -oz-e--a--- -upy-t--sve-ya? K--- m---- d- s- k----- t------- K-d- m-z-e d- s- k-p-a- t-v-t-a- -------------------------------- Kyde mozhe da se kupyat tsvetya?
Kvar kan eg kjøpe billettar? К--е ---е ---с- к--ят-б---ти? К--- м--- д- с- к---- б------ К-д- м-ж- д- с- к-п-т б-л-т-? ----------------------------- Къде може да се купят билети? 0
Kyde---zhe ---s- kup-a- bil-t-? K--- m---- d- s- k----- b------ K-d- m-z-e d- s- k-p-a- b-l-t-? ------------------------------- Kyde mozhe da se kupyat bileti?
Kvar er hamna? К--- е п---т-нищ---? К--- е п------------ К-д- е п-и-т-н-щ-т-? -------------------- Къде е пристанището? 0
Ky-e ----r-sta-is-che--? K--- y- p--------------- K-d- y- p-i-t-n-s-c-e-o- ------------------------ Kyde ye pristanishcheto?
Kvar er torget? К-д- е -а---ът? К--- е п------- К-д- е п-з-р-т- --------------- Къде е пазарът? 0
K----ye------yt? K--- y- p------- K-d- y- p-z-r-t- ---------------- Kyde ye pazaryt?
Kvar er slottet? Къде-е-з--ъ-ъ-? К--- е з------- К-д- е з-м-к-т- --------------- Къде е замъкът? 0
K-de -----myk--? K--- y- z------- K-d- y- z-m-k-t- ---------------- Kyde ye zamykyt?
Når byrjar omvisinga? Ког---а--чв- -у--с------а---оби-о--а? К--- з------ т------------- о-------- К-г- з-п-ч-а т-р-с-и-е-к-т- о-и-о-к-? ------------------------------------- Кога започва туристическата обиколка? 0
K-g---a--ch-- ---istic-----ta-obik---a? K--- z------- t-------------- o-------- K-g- z-p-c-v- t-r-s-i-h-s-a-a o-i-o-k-? --------------------------------------- Koga zapochva turisticheskata obikolka?
Når sluttar omvisinga? Ког--с---ш-- ту-ис--ческ-т- о-и--лка? К--- с------ т------------- о-------- К-г- с-ъ-ш-а т-р-с-и-е-к-т- о-и-о-к-? ------------------------------------- Кога свършва туристическата обиколка? 0
Ko------rshv- ---is--ches--t- -b-kol--? K--- s------- t-------------- o-------- K-g- s-y-s-v- t-r-s-i-h-s-a-a o-i-o-k-? --------------------------------------- Koga svyrshva turisticheskata obikolka?
Kor lenge varar omvisinga? Колко време -р-- т-р----ч-ска-- --ик--к-? К---- в---- т--- т------------- о-------- К-л-о в-е-е т-а- т-р-с-и-е-к-т- о-и-о-к-? ----------------------------------------- Колко време трае туристическата обиколка? 0
K-l----r--- ------u-is-ic-esk--- o-ikolk-? K---- v---- t--- t-------------- o-------- K-l-o v-e-e t-a- t-r-s-i-h-s-a-a o-i-o-k-? ------------------------------------------ Kolko vreme trae turisticheskata obikolka?
Eg vil helst ha ein omvisar som snakkar tysk. Би--и-к---- --кала екс-урзо---, -о--------ри -ем---. Б-- и---- / и----- е----------- к---- г----- н------ Б-х и-к-л / и-к-л- е-с-у-з-в-д- к-й-о г-в-р- н-м-к-. ---------------------------------------------------- Бих искал / искала екскурзовод, който говори немски. 0
B--h is--l-/ -s-a-- y----u-z---d, k-----go-ori--em-ki. B--- i---- / i----- y------------ k---- g----- n------ B-k- i-k-l / i-k-l- y-k-k-r-o-o-, k-y-o g-v-r- n-m-k-. ------------------------------------------------------ Bikh iskal / iskala yekskurzovod, koyto govori nemski.
Eg vil helst ha ein omvisar som snakkar italiensk. Би--и-к---- и----а---ск-рз---д,---йт--г---р--и---иа-с--. Б-- и---- / и----- е----------- к---- г----- и---------- Б-х и-к-л / и-к-л- е-с-у-з-в-д- к-й-о г-в-р- и-а-и-н-к-. -------------------------------------------------------- Бих искал / искала екскурзовод, който говори италиански. 0
B--- i---l---i--a-a --k---rz-vo-, ---t--g--o-----a-i-n--i. B--- i---- / i----- y------------ k---- g----- i---------- B-k- i-k-l / i-k-l- y-k-k-r-o-o-, k-y-o g-v-r- i-a-i-n-k-. ---------------------------------------------------------- Bikh iskal / iskala yekskurzovod, koyto govori italianski.
Eg vil helst ha ein omvisar som snakkar fransk. Би- ----л-/---к--а--кску--о-од- к-й-о--о--р----енс-и. Б-- и---- / и----- е----------- к---- г----- ф------- Б-х и-к-л / и-к-л- е-с-у-з-в-д- к-й-о г-в-р- ф-е-с-и- ----------------------------------------------------- Бих искал / искала екскурзовод, който говори френски. 0
B-k- is--- -----ala ye-s---zovod--koy-o---v-ri fre---i. B--- i---- / i----- y------------ k---- g----- f------- B-k- i-k-l / i-k-l- y-k-k-r-o-o-, k-y-o g-v-r- f-e-s-i- ------------------------------------------------------- Bikh iskal / iskala yekskurzovod, koyto govori frenski.

Verdsspråket engelsk

Engelsk er det mest utbreidde språket i verda. Men mandarin, eller høgkinesisk, har det høgste talet med morsmålsbrukarar. Engesk er morsmål for «berre» 350 millionar menneske. Trass dette har engelsk stor påverknad på andre språk. Sidan midten av det 20. hundreåret har engelsk vorte enormt mykje viktigare. Det er fyrst og fremst fordi USA har vorte ei supermakt. I mange land er engelsk det fyrste framandspråket i skulen. Internasjonale organisasjonar brukar engelsk som offisielt språk. Engelsk er òg offisielt språk eller omgangsspråk i mange land. Men det er mogleg at andre språk snart overtek desse funksjonane. Engelsk høyrer til dei vestgermanske språka. Difor er det nærskyld tysk, til dømes. Dei siste 1000 åra har språka forandra seg mykje. Tidlegare var engelsk eit bøyingsspråk. I dag har dei fleste endingane med grammatiske funksjonar falle bort. Difor kan du i dag rekne engelsk til dei analytiske språka. Denne typen språk liknar meir på kinesisk enn på tysk. I framtida blir truleg engelsk endå meir forenkla. Dei sterke verba blir kjem truleg til å falle bort. Samanlikna med andre indoeuropeiske språk er engelsk enkelt. Men engelsk rettskriving er veldig vanskeleg. Det er fordi skrifta og uttalen er sterkt skilde frå kvarandre. Rettskrivinga i engelsk har vore lik i fleire hundre år. Uttalen har derimot endra seg mykje. Konsekvensen er at dei framleis skriv slik dei snakka i år 1400. Og det er fleire inkonsekvensar i uttalen. Berre for bokstavkombinasjonen ough finst det seks variantar! Prøv sjølv! – thorough, thought, through, rough, bough, cough.
Visste du?
Slovakisk er et Vest-Slavisk språk. Språket er morsmål for mer enn 5 millioner mennesker. Det er nært knyttet til nabolandet Tsjekkia. Dette er mye på grunn av deres felles fortid som Tsjekkoslovakia. Vokabularet i disse to språkene er stort sett identiske. Forskjellen er primært i tonefallet. Slovakisk ble til ut i fra mange dialekter i det 10. århundre. Det ble senere påvirket av nabo språk i en lang tid. Dagens språk ble ikke etablert før på det 19. århundre. Noen ting kunne vært forenklet i sammenligning til det Tsjekkiske. De mange ulike dialektene har overlevd. Slovakisk er skrevet med det latinske alfabet. Og det er det språket som er lettest forstått av andre slaviske talende. Du kan si at Slovakisk er et slags mellomspråk i de slaviske land. En god grunn til å komme i enighet med dette vakre språket.