Fraseboek

af Gister – vandag – môre   »   da I går – i dag – i morgen

10 [tien]

Gister – vandag – môre

Gister – vandag – môre

10 [ti]

I går – i dag – i morgen

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Deens Speel Meer
Gister was Saterdag. I -år --r -et l-----. I g-- v-- d-- l------ I g-r v-r d-t l-r-a-. --------------------- I går var det lørdag. 0
Gister was ek in die bioskoop. I gå--v-- j-- i--i--raf-n. I g-- v-- j-- i b--------- I g-r v-r j-g i b-o-r-f-n- -------------------------- I går var jeg i biografen. 0
Die rolprent was interessant. F--men-v-r -nt-res---t. F----- v-- i----------- F-l-e- v-r i-t-r-s-a-t- ----------------------- Filmen var interessant. 0
Vandag is Sondag. I ------ sø----. I d-- e- s------ I d-g e- s-n-a-. ---------------- I dag er søndag. 0
Vandag werk ek nie. I -a- a---jde-------k--. I d-- a------- j-- i---- I d-g a-b-j-e- j-g i-k-. ------------------------ I dag arbejder jeg ikke. 0
Ek bly tuis. / Ek bly by die huis. J-- b-iv-r-h--m-e. J-- b----- h------ J-g b-i-e- h-e-m-. ------------------ Jeg bliver hjemme. 0
Môre is Maandag. I-mo--en-er-d----a-d-g. I m----- e- d-- m------ I m-r-e- e- d-t m-n-a-. ----------------------- I morgen er det mandag. 0
Môre werk ek weer. I morg-- -ka---eg-på ar-ej-e i---. I m----- s--- j-- p- a------ i---- I m-r-e- s-a- j-g p- a-b-j-e i-e-. ---------------------------------- I morgen skal jeg på arbejde igen. 0
Ek werk op kantoor. Jeg ---ejde---å--onto-. J-- a------- p- k------ J-g a-b-j-e- p- k-n-o-. ----------------------- Jeg arbejder på kontor. 0
Wie is dit? Hv-m-er-de-? H--- e- d--- H-e- e- d-t- ------------ Hvem er det? 0
Dit is Peter. Det-e---et--. D-- e- P----- D-t e- P-t-r- ------------- Det er Peter. 0
Peter is ’n student. P---- -r--tu--rend-. P---- e- s---------- P-t-r e- s-u-e-e-d-. -------------------- Peter er studerende. 0
Wie is dit? Hve--er-d-t? H--- e- d--- H-e- e- d-t- ------------ Hvem er det? 0
Dit is Martha. D-- e--M-r---. D-- e- M------ D-t e- M-r-h-. -------------- Det er Martha. 0
Martha is ’n sekretaresse. M-rt---e--s-kr--æ-. M----- e- s-------- M-r-h- e- s-k-e-æ-. ------------------- Martha er sekretær. 0
Peter en Martha is vriende. P---- og -a-t-- er--en-er. P---- o- M----- e- v------ P-t-r o- M-r-h- e- v-n-e-. -------------------------- Peter og Martha er venner. 0
Peter is Martha se vriend. P-te-----M-r-h-s ---. P---- e- M------ v--- P-t-r e- M-r-h-s v-n- --------------------- Peter er Marthas ven. 0
Martha is Peter se vriendin. M--t---er-P-------en--d-. M----- e- P----- v------- M-r-h- e- P-t-r- v-n-n-e- ------------------------- Martha er Peters veninde. 0

Leer in jou slaap

Vreemde tale is deesdae deel van algemene opvoeding. As dit net nie so vervelig was om hulle te leer nie! Daar is goeie nuus vir almal wat daarmee sukkel. Ons kan die beste leer terwyl ons slaap! Verskeie wetenskaplike studies het tot dié gevolgtrekking gekom. En ons kan dit gebruik wanneer ons tale leer. Ons verwerk die dag se gebeure terwyl ons slaap. Ons brein ontleed nuwe ervarings. Alles wat ons beleef het, word weer deurdink. Die nuwe inhoud word in ons brein versterk. Dinge wat ons leer net voordat ons aan die slaap raak, word besonder goed onthou. Daarom kan dit nuttig wees om belangrike items saans deur te kyk. ’n Verskillende slaapfase is verantwoordelik vir verskillende geleerde inhoud. VOB-slaap ondersteun psigomotoriese leerwerk. Musiek maak en sport val in dié afdeling. In teenstelling daarmee word suiwer kennis tydens diep slaap geleer. Alles wat ons leer, word daar deurdink. Selfs woordeskat en grammatika! Wanneer ons tale leer, moet ons brein baie hard werk. Dit moet nuwe woorde en reëls stoor. Alles word tydens slaap weer teruggespeel. Navorsers noem dit terugspeelteorie. Dis egter belangrik dat jy goed slaap. Liggaam en verstand moet behoorlik herstel. Slegs dan kan die brein doeltreffend werk. Jy kon sê goeie slaap, goeie kognitiewe werking. Terwyl ons rus, is ons brein nog aktief… En dan: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!