Vestmik

et Minevik 4   »   nn Past tense 4

84 [kaheksakümmend neli]

Minevik 4

Minevik 4

84 [åttifire]

Past tense 4

Valige, kuidas soovite tõlget näha:   
eesti nynorsk Mängi Rohkem
lugema le-e l--- l-s- ---- lese 0
Ma lugesin. E- -a-. E- l--- E- l-s- ------- Eg las. 0
Ma lugesin terve romaani läbi. E- l-- hei-- --m----. E- l-- h---- r------- E- l-s h-i-e r-m-n-n- --------------------- Eg las heile romanen. 0
mõistma for--å f----- f-r-t- ------ forstå 0
Ma mõistsin. Eg-fo-s-o. E- f------ E- f-r-t-. ---------- Eg forsto. 0
Ma mõistsin tervet teksti. E- fo--t--he-le t-kst-n. E- f----- h---- t------- E- f-r-t- h-i-e t-k-t-n- ------------------------ Eg forsto heile teksten. 0
vastama s---e s---- s-a-e ----- svare 0
Ma vastasin. E- sv-ra. E- s----- E- s-a-a- --------- Eg svara. 0
Ma vastasin kõigile küsimustele. E- h-r--v----på-al-e-s-ø-s-å--. E- h-- s---- p- a--- s--------- E- h-r s-a-a p- a-l- s-ø-s-å-a- ------------------------------- Eg har svara på alle spørsmåla. 0
Ma tean seda – ma teadsin seda. Eg ve-t-d-t-- -g -is-t- -et. E- v--- d-- - e- v----- d--- E- v-i- d-t - e- v-s-t- d-t- ---------------------------- Eg veit det - eg visste det. 0
Ma kirjutan seda – ma kirjutasin seda. Eg s-ri- det-- -g-s-reiv -et. E- s---- d-- - e- s----- d--- E- s-r-v d-t - e- s-r-i- d-t- ----------------------------- Eg skriv det - eg skreiv det. 0
Ma kuulan seda – ma kuulsin seda. E- høy--r--e- - ---h-yrd- det. E- h----- d-- - e- h----- d--- E- h-y-e- d-t - e- h-y-d- d-t- ------------------------------ Eg høyrer det - eg høyrde det. 0
Ma toon selle ära – ma tõin selle ära. E- ---t-r-de- - -g hen-a det. E- h----- d-- - e- h---- d--- E- h-n-a- d-t - e- h-n-a d-t- ----------------------------- Eg hentar det - eg henta det. 0
Ma toon selle – ma tõin selle. E--br--ga--de- - -g b---ga---t. E- b------ d-- - e- b----- d--- E- b-i-g-r d-t - e- b-i-g- d-t- ------------------------------- Eg bringar det - eg bringa det. 0
Ma ostan selle – ma ostsin selle. Eg-k-øp-r de-------kjø--e -e-. E- k----- d-- - e- k----- d--- E- k-ø-e- d-t - e- k-ø-t- d-t- ------------------------------ Eg kjøper det - eg kjøpte det. 0
Ma ootan seda – ma ootasin seda. E- -e-----det----g -e------t. E- v----- d-- - e- v---- d--- E- v-n-a- d-t - e- v-n-a d-t- ----------------------------- Eg ventar det - eg venta det. 0
Ma seletan seda – ma seletasin seda. E---o--la-ar-det----- -orkl--- d-t. E- f-------- d-- - e- f------- d--- E- f-r-l-r-r d-t - e- f-r-l-r- d-t- ----------------------------------- Eg forklarar det - eg forklara det. 0
Ma tunnen seda – ma tundsin seda. E- -e-t-det - -g--iss-e -et. E- v--- d-- - e- v----- d--- E- v-i- d-t - e- v-s-t- d-t- ---------------------------- Eg veit det - eg visste det. 0

Negatiivseid sõnu ei tõlgita emakeelde

Mitut keelt oskavad inimesed tõlgivad lugedes alateadlikult teksti oma emakeelde. See toimub automaatselt; see tähendab, et lugeja ise ei märka seda. Võiks öelda, et aju töötab nagu sünkroontõlk. Kuid ta ei tõlgi kõike! Üks uurimus on tõestanud, et ajul on nö sisemine filter. Filter otsustab, mida tõlkida. Ja tuleb välja, et filter ignoreerib teatud sõnu. Emakeelde ei tõlgita negatiivseid sõnu. Teadlased valisid katse tegemiseks hiina keelt emakeelena rääkivad inimesed. Kõik katsealused rääkisid teise keelena inglise keelt. Katsealused pidid hindama erinevaid ingliskeelseid sõnu. Antud sõnadel oli erinevad tundevarjundid. Seal hulgas oli positiivseid, negatiivseid ja neutraalseid mõisteid. Aju uuriti, kui katsealused antud sõnu lugesid. Teadlased mõõtsid nende aju aktiivsust. Nii said nad teada, kuidas aju sel ajal töötab. Sõnade tõlkimisel saadetakse ajusse signaale. See näitab, et aju on aktiivne. Samas ei näidanud katsealused üles mingit aktiivusust negatiivsete sõnade puhul. Tõlgiti vaid positiivseid ja neutraalseid sõnu. Veel pole teadlased selgust saanud, miks see nii on. Teoreetiliselt peab aju töötlema kõiki sõnu korraga. Samas võib olla, et filter annab kiirelt sõnadest ülevaate. Sõnu analüüsitakse juba võõrkeeles lugemise ajal. Kui sõna on negatiivne, siis on mälu blokeeritud. See tähendab, et ta ei suuda leida vastavat sõna oma emakeeles. Inimene ei ole sõnadele reageerimise osas nii tundlik. Võib-olla tahab aju neid kaitsta emotsionaalse šoki eest...