Fraseboek

af Vreemde tale leer   »   kk Learning foreign languages

23 [drie en twintig]

Vreemde tale leer

Vreemde tale leer

23 [жиырма үш]

23 [jïırma üş]

Learning foreign languages

[Şet tilderin üyrenw]

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Kazak Speel Meer
Waar het u Spaans geleer? Сіз-ис-ан-аны -ай-а- --р-н-і--з? С-- и-------- қ----- ү---------- С-з и-п-н-а-ы қ-й-а- ү-р-н-і-і-? -------------------------------- Сіз испаншаны қайдан үйрендіңіз? 0
S-- ï-p-nşa-ı-qa-d----yre-d--iz? S-- ï-------- q----- ü---------- S-z ï-p-n-a-ı q-y-a- ü-r-n-i-i-? -------------------------------- Siz ïspanşanı qaydan üyrendiñiz?
Kan u ook Portugees praat? П-рту---ша-д--------з--е? П--------- д- б------ б-- П-р-у-а-ш- д- б-л-с-з б-? ------------------------- Португалша да білесіз бе? 0
P--t-g--ş- da bil-s---b-? P--------- d- b------ b-- P-r-w-a-ş- d- b-l-s-z b-? ------------------------- Portwgalşa da bilesiz be?
Ja, en ek kan ook ’n bietjie Italiaans praat. Ия, --д-п и-аль--ша-да ---е---. И-- а---- и-------- д- б------- И-, а-д-п и-а-ь-н-а д- б-л-м-н- ------------------------------- Ия, аздап итальянша да білемін. 0
Ïya--az-a--ï---y-nş- ---b-lemi-. Ï--- a---- ï-------- d- b------- Ï-a- a-d-p ï-a-y-n-a d- b-l-m-n- -------------------------------- Ïya, azdap ïtalyanşa da bilemin.
Ek dink u praat baie mooi (Spaans/Italiaans/...). М---ң-е--с---өте ж---ы-с-йлейсіз. М------- с-- ө-- ж---- с--------- М-н-ң-е- с-з ө-е ж-қ-ы с-й-е-с-з- --------------------------------- Меніңше, сіз өте жақсы сөйлейсіз. 0
Men-ñşe,--i- -t- ---s--söyl---i-. M------- s-- ö-- j---- s--------- M-n-ñ-e- s-z ö-e j-q-ı s-y-e-s-z- --------------------------------- Meniñşe, siz öte jaqsı söyleysiz.
Die tale is taamlik soortgelyk. Б-л т-лд-- -і--б----е ә---тә--р--қс-с. Б-- т----- б--------- ә-------- ұ----- Б-л т-л-е- б-р-б-р-н- ә-е-т-у-р ұ-с-с- -------------------------------------- Бұл тілдер бір-біріне әжептәуір ұқсас. 0
B-- -i--er -ir--ir-n--äj--tä-ir u----. B-- t----- b--------- ä-------- u----- B-l t-l-e- b-r-b-r-n- ä-e-t-w-r u-s-s- -------------------------------------- Bul tilder bir-birine äjeptäwir uqsas.
Ek kan hulle goed verstaan. М----ларды -а-сы-т-сі--мі-. М-- о----- ж---- т--------- М-н о-а-д- ж-қ-ы т-с-н-м-н- --------------------------- Мен оларды жақсы түсінемін. 0
M-n --ar-- ja----t-si---in. M-- o----- j---- t--------- M-n o-a-d- j-q-ı t-s-n-m-n- --------------------------- Men olardı jaqsı tüsinemin.
Maar praat en skryf is moeilik. Бі--қ -ө-л-у-м-н----у--и-н. Б---- с----- м-- ж--- қ---- Б-р-қ с-й-е- м-н ж-з- қ-ы-. --------------------------- Бірақ сөйлеу мен жазу қиын. 0
Bi-aq sö---w --n jazw-qïı-. B---- s----- m-- j--- q---- B-r-q s-y-e- m-n j-z- q-ı-. --------------------------- Biraq söylew men jazw qïın.
Ek maak nog steeds baie foute. Ме- ---- -өп қ--- ж---ре-і-. М-- ж--- к-- қ--- ж--------- М-н ж-н- к-п қ-т- ж-б-р-м-н- ---------------------------- Мен және көп қате жіберемін. 0
M-- jä------ qa---ji--re---. M-- j--- k-- q--- j--------- M-n j-n- k-p q-t- j-b-r-m-n- ---------------------------- Men jäne köp qate jiberemin.
Wys my altyd tereg asseblief. М--і-үн-мі т-з--іп тұ-ы---ш-. М--- ү---- т------ т--------- М-н- ү-е-і т-з-т-п т-р-ң-з-ы- ----------------------------- Мені үнемі түзетіп тұрыңызшы. 0
Meni--ne-i-t------ -u-ıñ----. M--- ü---- t------ t--------- M-n- ü-e-i t-z-t-p t-r-ñ-z-ı- ----------------------------- Meni ünemi tüzetip turıñızşı.
U uitspraak is heel goed. Дыбы-т-рды --- ж-қс- а--а---. Д--------- ө-- ж---- а------- Д-б-с-а-д- ө-е ж-қ-ы а-т-с-з- ----------------------------- Дыбыстарды өте жақсы айтасыз. 0
D--ıs-ardı-öt- ja-sı-ayt-sı-. D--------- ö-- j---- a------- D-b-s-a-d- ö-e j-q-ı a-t-s-z- ----------------------------- Dıbıstardı öte jaqsı aytasız.
U het net ’n effense aksent. А-да--а--е--ің-з --р. А---- а--------- б--- А-д-п а-ц-н-і-і- б-р- --------------------- Аздап акцентіңіз бар. 0
A--ap -k-entiñ----ar. A---- a--------- b--- A-d-p a-c-n-i-i- b-r- --------------------- Azdap akcentiñiz bar.
Mens kan hoor waar u vandaan kom. Қай--н -ел----ңі--бі------. Қ----- к--------- б-------- Қ-й-а- к-л-е-і-і- б-л-н-д-. --------------------------- Қайдан келгеніңіз білінеді. 0
Q--dan--el-e-i-iz --l-n-d-. Q----- k--------- b-------- Q-y-a- k-l-e-i-i- b-l-n-d-. --------------------------- Qaydan kelgeniñiz bilinedi.
Wat is u moedertaal? Сі-дің -на -ілің-з--а- ті-? С----- а-- т------ қ-- т--- С-з-і- а-а т-л-ң-з қ-й т-л- --------------------------- Сіздің ана тіліңіз қай тіл? 0
S--d---a-a-----ñi- q-y-til? S----- a-- t------ q-- t--- S-z-i- a-a t-l-ñ-z q-y t-l- --------------------------- Sizdiñ ana tiliñiz qay til?
Loop u ’n taalkursus? Тіл-ү-рен--к-рсын------сыз б-? Т-- ү----- к------ б------ б-- Т-л ү-р-н- к-р-ы-а б-р-с-з б-? ------------------------------ Тіл үйрену курсына барасыз ба? 0
Til--yr-n--k--s----b---s-z-b-? T-- ü----- k------ b------ b-- T-l ü-r-n- k-r-ı-a b-r-s-z b-? ------------------------------ Til üyrenw kwrsına barasız ba?
Watter handboek gebruik u? Қа-да- -қу-ық-ы-па--ала--с--? Қ----- о------- п------------ Қ-н-а- о-у-ы-т- п-й-а-а-а-ы-? ----------------------------- Қандай оқулықты пайдаланасыз? 0
Q-n--y-o--l-q-ı--a--a--n--ı-? Q----- o------- p------------ Q-n-a- o-w-ı-t- p-y-a-a-a-ı-? ----------------------------- Qanday oqwlıqtı paydalanasız?
Ek kan nie op die oomlik die naam onthou nie. Дәл---зі--о-ың -ты- бі-м----н. Д-- қ---- о--- а--- б--------- Д-л қ-з-р о-ы- а-ы- б-л-е-м-н- ------------------------------ Дәл қазір оның атын білмеймін. 0
Däl-q--i- onı---t-n b-lm---i-. D-- q---- o--- a--- b--------- D-l q-z-r o-ı- a-ı- b-l-e-m-n- ------------------------------ Däl qazir onıñ atın bilmeymin.
Die titel het my ontglip. Ат-уы ---ме----п-- т--. А---- е---- т----- т--- А-а-ы е-і-е т-с-е- т-р- ----------------------- Атауы есіме түспей тұр. 0
A-aw- --ime -üsp-y-tur. A---- e---- t----- t--- A-a-ı e-i-e t-s-e- t-r- ----------------------- Atawı esime tüspey tur.
Ek het dit vergeet. Ұ--ты- қа--ым. Ұ----- қ------ Ұ-ы-ы- қ-л-ы-. -------------- Ұмытып қалдым. 0
Umı-ı- ----ı-. U----- q------ U-ı-ı- q-l-ı-. -------------- Umıtıp qaldım.

Germaanse tale

Die Germaanse tale is deel van die Indo-Europese taalfamilie. Dié taalgroep word deur sy fonologiese eienskappe gekenmerk. Verskille in fonologie onderskei dié tale van ander. Daar is omtrent 15 Germaanse tale. Wêreldwyd word hulle deur 500 miljoen mense gepraat. Dis moeilik om die presiese aantal individuele tale te bepaal. Dis dikwels nie duidelik of individuele tale of slegs dialekte bestaan nie. Die belangrikste Germaanse taal is Engels. Dit het wêreldwyd 350 miljoen moedertaalsprekers. Dit word deur Duits en Nederlands gevolg. Die Germaanse tale word in verskillende groepe verdeel. Daar is Noord-Germaanse, Wes-Germaanse en Oos-Germaanse tale. Die Skandinawiese tale is Noord-Germaanse tale. Engels, Duits en Nederlands is Wes-Germaanse tale. Die Oos-Germaanse tale het almal uitgesterf. Goties was byvoorbeeld deel van dié groep. Kolonisering het Germaanse tale oor die wêreld versprei. Gevolglik word Nederlands in die Karibiese streek en in Suid-Afrika verstaan. Alle Germaanse tale het uit ’n gemeenskaplike stam ontstaan. Dis nie duidelik of daar ’n eenvormige oertaal was nie. Verder bestaan daar slegs ’n paar ou Germaanse tekste. Anders as met Romaanse tale is daar skaars enige bronne. Gevolglik is dit moeiliker om Germaanse tale na te vors. Daar is ook relatief min bekend oor die Germaanse mense, of Teutone. Die Teutoonse mense het nie verenig nie. Gevolglik was daar geen gemeenskaplike identiteit nie. Die wetenskap moet dus op ander bronne staatmaak. Sonder die Grieke en Romeine sou ons min oor die Teutone geweet het!