Parlør

no Ukedager   »   hy Days of the week

9 [ni]

Ukedager

Ukedager

9 [ինը]

9 [iny]

Days of the week

[shabat’va orer]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk Armenian Spill Mer
mandag ե-կ----բթի ե--------- ե-կ-ւ-ա-թ- ---------- երկուշաբթի 0
y-rk-sh-bt-i y----------- y-r-u-h-b-’- ------------ yerkushabt’i
tirsdag ե-եք--բթի ե-------- ե-ե-շ-բ-ի --------- երեքշաբթի 0
yer--’s-a---i y------------ y-r-k-s-a-t-i ------------- yerek’shabt’i
onsdag չ-րեք--բթի չ--------- չ-ր-ք-ա-թ- ---------- չորեքշաբթի 0
ch’vo-ek’shabt’i c--------------- c-’-o-e-’-h-b-’- ---------------- ch’vorek’shabt’i
torsdag հ-----բթի հ-------- հ-ն-շ-բ-ի --------- հինգշաբթի 0
h--g---bt’i h---------- h-n-s-a-t-i ----------- hingshabt’i
fredag ո--բ-թ ո----- ո-ր-ա- ------ ուրբաթ 0
u-b-t’ u----- u-b-t- ------ urbat’
lørdag շ---թ շ---- շ-բ-թ ----- շաբաթ 0
s-a-at’ s------ s-a-a-’ ------- shabat’
søndag կի-ա-ի կ----- կ-ր-կ- ------ կիրակի 0
ki---i k----- k-r-k- ------ kiraki
uka մ- ----թ մ- շ---- մ- շ-բ-թ -------- մի շաբաթ 0
mi---ab--’ m- s------ m- s-a-a-’ ---------- mi shabat’
fra mandag til søndag ե---ւշ-բթիից -ի-----ի--կի ե----------- մ---- կ----- ե-կ-ւ-ա-թ-ի- մ-ն-և կ-ր-կ- ------------------------- երկուշաբթիից մինչև կիրակի 0
yerk----b--ii-s---inch-ye- k-r--i y--------------- m-------- k----- y-r-u-h-b-’-i-s- m-n-h-y-v k-r-k- --------------------------------- yerkushabt’iits’ minch’yev kiraki
Den første dagen er mandag. Առ-----օ-- եր----ա-թ-ն է: Ա----- օ-- ե---------- է- Ա-ա-ի- օ-ը ե-կ-ւ-ա-թ-ն է- ------------------------- Առաջին օրը երկուշաբթին է: 0
Ar-a-i- --y--e--u-h--t’i--e A------ o-- y------------ e A-r-j-n o-y y-r-u-h-b-’-n e --------------------------- Arrajin ory yerkushabt’in e
Den andre dagen er tirsdag. Երկ---դ օր- երե-շ----- է: Ե------ օ-- ե--------- է- Ե-կ-ո-դ օ-ը ե-ե-շ-բ-ի- է- ------------------------- Երկրորդ օրը երեքշաբթին է: 0
Ye-kr-rd o----er----ha-t’-n e Y------- o-- y------------- e Y-r-r-r- o-y y-r-k-s-a-t-i- e ----------------------------- Yerkrord ory yerek’shabt’in e
Den tredje dagen er onsdag. Երրո-դ --ը չորե-շա--ին--: Ե----- օ-- չ---------- է- Ե-ր-ր- օ-ը չ-ր-ք-ա-թ-ն է- ------------------------- Երրորդ օրը չորեքշաբթին է: 0
Ye----d-ory-ch-vo--k’s--bt’-- e Y------ o-- c---------------- e Y-r-o-d o-y c-’-o-e-’-h-b-’-n e ------------------------------- Yerrord ory ch’vorek’shabt’in e
Den fjerde dagen er torsdag. Չ--ր--դ-օրը-հինգշ-բթ-ն է: Չ------ օ-- հ--------- է- Չ-ր-ո-դ օ-ը հ-ն-շ-բ-ի- է- ------------------------- Չորրորդ օրը հինգշաբթին է: 0
C-’vorr--- -ry -i--s-ab---n-e C--------- o-- h----------- e C-’-o-r-r- o-y h-n-s-a-t-i- e ----------------------------- Ch’vorrord ory hingshabt’in e
Den femte dagen er fredag. Հի-գ--ո---օրը-ո---աթն-է: Հ-------- օ-- ո------ է- Հ-ն-ե-ո-դ օ-ը ո-ր-ա-ն է- ------------------------ Հինգերորդ օրը ուրբաթն է: 0
Hin----r- o-- -rb-t-n-e H-------- o-- u------ e H-n-e-o-d o-y u-b-t-n e ----------------------- Hingerord ory urbat’n e
Den sjette dagen er lørdag. Վ---ր--- -րը -----ն--: Վ------- օ-- շ----- է- Վ-ց-ր-ր- օ-ը շ-բ-թ- է- ---------------------- Վեցերորդ օրը շաբաթն է: 0
V-t-’ye-o-- or- s--b-t-n-e V---------- o-- s------- e V-t-’-e-o-d o-y s-a-a-’- e -------------------------- Vets’yerord ory shabat’n e
Den sjuende dagen er søndag. Յ-թեր--- օ-ը --ր---- -: Յ------- օ-- կ------ է- Յ-թ-ր-ր- օ-ը կ-ր-կ-ն է- ----------------------- Յոթերորդ օրը կիրակին է: 0
Yot’y----d -ry-k---k-- e Y--------- o-- k------ e Y-t-y-r-r- o-y k-r-k-n e ------------------------ Yot’yerord ory kirakin e
Uka har sju dager. Շ-բաթ--ո--- -ո- օ-: Շ----- ո--- յ-- օ-- Շ-բ-թ- ո-ն- յ-թ օ-: ------------------- Շաբաթն ունի յոթ օր: 0
S--ba-’n --- --t’ or S------- u-- y--- o- S-a-a-’- u-i y-t- o- -------------------- Shabat’n uni yot’ or
Vi jobber bare fem dager. Մ-նք -շ---ու- ենք-մ-այն-հ-ն---ր: Մ--- ա------- ե-- մ---- հ--- օ-- Մ-ն- ա-խ-տ-ւ- ե-ք մ-ա-ն հ-ն- օ-: -------------------------------- Մենք աշխատում ենք միայն հինգ օր: 0
Me-k--ash-h---m -enk’ --ayn -ing-or M---- a-------- y---- m---- h--- o- M-n-’ a-h-h-t-m y-n-’ m-a-n h-n- o- ----------------------------------- Menk’ ashkhatum yenk’ miayn hing or

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme" i dag. Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!