Parlør

no Årstider og vær   »   hy Seasons and Weather

16 [seksten]

Årstider og vær

Årstider og vær

16 [տասնվեց]

16 [tasnvets’]

Seasons and Weather

[tarva yeghanaknery yev yeghanaky]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk Armenian Spill Mer
Dette er årstidene: Սր-ն--տա-վ-----նա--նե-ն---; Ս---- տ---- ե---------- ե-- Ս-ա-ք տ-ր-ա ե-ա-ա-ա-ե-ն ե-; --------------------------- Սրանք տարվա եղանականերն են; 0
Srank’ ----- -e--anak---r---en; S----- t---- y------------ y--- S-a-k- t-r-a y-g-a-a-a-e-n y-n- ------------------------------- Srank’ tarva yeghanakanern yen;
Våren, sommeren, գ--ո----ամ-ռ, գ------ ա---- գ-ր-ւ-, ա-ա-, ------------- գարուն, ամառ, 0
g--u-,---a-r, g----- a----- g-r-n- a-a-r- ------------- garun, amarr,
høsten og vinteren. աշո-- և -մե-: ա---- և ձ---- ա-ո-ն և ձ-ե-: ------------- աշուն և ձմեռ: 0
ashu- yev ----rr a---- y-- d----- a-h-n y-v d-m-r- ---------------- ashun yev dzmerr
Sommeren er varm. Ա--ան- -ոգ է: Ա----- շ-- է- Ա-ռ-ն- շ-գ է- ------------- Ամռանը շոգ է: 0
Am-r-n- -h-- e A------ s--- e A-r-a-y s-o- e -------------- Amrrany shog e
Om sommeren skinner sola. Ամռա-ը-շողու-------ը: Ա----- շ----- է ա---- Ա-ռ-ն- շ-ղ-ւ- է ա-և-: --------------------- Ամռանը շողում է արևը: 0
Am--a-y ---g-um e ----y A------ s------ e a---- A-r-a-y s-o-h-m e a-e-y ----------------------- Amrrany shoghum e arevy
Om sommeren går vi gjerne tur. Ամռ-նը հ-ճո-յք-վ-են----ո----բ--ան--: Ա----- հ-------- ե-- գ---- զ-------- Ա-ռ-ն- հ-ճ-ւ-ք-վ ե-ք գ-ո-մ զ-ո-ա-ք-: ------------------------------------ Ամռանը հաճույքով ենք գնում զբոսանքի: 0
Am---n--h--h-y-’ov yen---gn-- --o-a--’i A------ h--------- y---- g--- z-------- A-r-a-y h-c-u-k-o- y-n-’ g-u- z-o-a-k-i --------------------------------------- Amrrany hachuyk’ov yenk’ gnum zbosank’i
Vinteren er kald. Ձմռ--ը-ց--րտ է: Ձ----- ց---- է- Ձ-ռ-ն- ց-ւ-տ է- --------------- Ձմռանը ցուրտ է: 0
Dzmr--n--ts---- e D------- t----- e D-m-r-n- t-’-r- e ----------------- Dzmrrany ts’urt e
Om vinteren snør og regner det. Ձ--ա-ը--յ--ն-կամ -նձ---է--ալ--: Ձ----- ձ---- կ-- ա---- է գ----- Ձ-ռ-ն- ձ-ո-ն կ-մ ա-ձ-և է գ-լ-ս- ------------------------------- Ձմռանը ձյուն կամ անձրև է գալիս: 0
D---r-n- -zyun ka- a-d--e--- g---s D------- d---- k-- a------ e g---- D-m-r-n- d-y-n k-m a-d-r-v e g-l-s ---------------------------------- Dzmrrany dzyun kam andzrev e galis
Om vinteren blir vi gjerne hjemme. Ձմ-ա-ը -աճույ--վ -ա-ն-ե-ք ----մ: Ձ----- հ-------- տ--- ե-- մ----- Ձ-ռ-ն- հ-ճ-ւ-ք-վ տ-ն- ե-ք մ-ո-մ- -------------------------------- Ձմռանը հաճույքով տանն ենք մնում: 0
D------y--a---yk’ov t-n--ye-k’ -n-m D------- h--------- t--- y---- m--- D-m-r-n- h-c-u-k-o- t-n- y-n-’ m-u- ----------------------------------- Dzmrrany hachuyk’ov tann yenk’ mnum
Det er kaldt. Ցու-տ-է: Ց---- է- Ց-ւ-տ է- -------- Ցուրտ է: 0
Ts-ur--e T----- e T-’-r- e -------- Ts’urt e
Det regner. Ան-ր- է-գալի-: Ա---- է գ----- Ա-ձ-և է գ-լ-ս- -------------- Անձրև է գալիս: 0
And-r-v-e--al-s A------ e g---- A-d-r-v e g-l-s --------------- Andzrev e galis
Det blåser. Ք--ո--է: Ք---- է- Ք-մ-տ է- -------- Քամոտ է: 0
K’a--t e K----- e K-a-o- e -------- K’amot e
Det er varmt. Տա- է: Տ-- է- Տ-ք է- ------ Տաք է: 0
T--- e T--- e T-k- e ------ Tak’ e
Det er sol. Արևոտ-է: Ա---- է- Ա-և-տ է- -------- Արևոտ է: 0
Ar---t-e A----- e A-e-o- e -------- Arevot e
Det er fint. Արև-տ--: Ա---- է- Ա-և-տ է- -------- Արևոտ է: 0
Ar-vo- e A----- e A-e-o- e -------- Arevot e
Hvordan er været i dag? Եղ----ն-ի--պ-՞- է-այ-օ-: Ե------ ի------ է ա----- Ե-ա-ա-ն ի-չ-ե-ս է ա-ս-ր- ------------------------ Եղանակն ինչպե՞ս է այսօր: 0
Y-g-a--kn in--’-e՞--e --sor Y-------- i-------- e a---- Y-g-a-a-n i-c-’-e-s e a-s-r --------------------------- Yeghanakn inch’pe՞s e aysor
I dag er det kaldt. Ա---ր-ց---տ--: Ա---- ց---- է- Ա-ս-ր ց-ւ-տ է- -------------- Այսօր ցուրտ է: 0
A------s-u-- e A---- t----- e A-s-r t-’-r- e -------------- Aysor ts’urt e
I dag er det varmt. Ա-ս-ր--աք--: Ա---- տ-- է- Ա-ս-ր տ-ք է- ------------ Այսօր տաք է: 0
A-s-----k--e A---- t--- e A-s-r t-k- e ------------ Aysor tak’ e

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.