Parlør

no Ferieaktiviteter   »   hy Vacation activities

48 [førtiåtte]

Ferieaktiviteter

Ferieaktiviteter

48 [քառասունութ]

48 [k’arrasunut’]

Vacation activities

[aktiv ardzakurd]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk Armenian Spill Mer
Er stranda ren? Լ-ղ-փը---քուր է: Լ----- մ----- է- Լ-ղ-փ- մ-ք-ւ- է- ---------------- Լողափը մաքուր է: 0
L--hap-- ----u--e L------- m----- e L-g-a-’- m-k-u- e ----------------- Loghap’y mak’ur e
Går det an å bade der? Կ-ր--ղ ----այ-տ---լ----: Կ----- ե-- ա----- լ----- Կ-ր-՞- ե-ք ա-ն-ե- լ-ղ-լ- ------------------------ Կարո՞ղ ենք այնտեղ լողալ: 0
Kar---- y-nk---ynt--h-----al K------ y---- a------ l----- K-r-՞-h y-n-’ a-n-e-h l-g-a- ---------------------------- Karo՞gh yenk’ ayntegh loghal
Er det ikke farlig å bade der? Վտան----ր է -յնտեղ -ողալը: Վ-------- է ա----- լ------ Վ-ա-գ-վ-ր է ա-ն-ե- լ-ղ-լ-: -------------------------- Վտանգավոր է այնտեղ լողալը: 0
V-a---v-- --a---e-h logha-y V-------- e a------ l------ V-a-g-v-r e a-n-e-h l-g-a-y --------------------------- Vtangavor e ayntegh loghaly
Kan man leie en parasol her? Կ--ե--՞ է այ---- հ-վանո----ր--լ: Կ------ է ա----- հ------ վ------ Կ-ր-լ-՞ է ա-ս-ե- հ-վ-ն-ց վ-ր-ե-: -------------------------------- Կարելի՞ է այստեղ հովանոց վարձել: 0
K--eli՞ ---yste-- --v--o-s’ -ardz-l K------ e a------ h-------- v------ K-r-l-՞ e a-s-e-h h-v-n-t-’ v-r-z-l ----------------------------------- Kareli՞ e aystegh hovanots’ vardzel
Kan man leie en liggestol her? Կար--ի----այ-տ-ղ --ռ--լ-թո---ա---լ: Կ------ է ա----- պ--------- վ------ Կ-ր-լ-՞ է ա-ս-ե- պ-ռ-ե-ա-ո- վ-ր-ե-: ----------------------------------- Կարելի՞ է այստեղ պառկելաթոռ վարձել: 0
K---li--e -y-t-gh-p---k--a--vo-- v--dzel K------ e a------ p------------- v------ K-r-l-՞ e a-s-e-h p-r-k-l-t-v-r- v-r-z-l ---------------------------------------- Kareli՞ e aystegh parrkelat’vorr vardzel
Kan man leie en båt her? Հ---ա-ո-ր----յ---ղ--ավ-- վ-ր-ել: Հ-------- է ա----- ն---- վ------ Հ-ա-ա-ո-ր է ա-ս-ե- ն-վ-կ վ-ր-ե-: -------------------------------- Հնարավո՞ր է այստեղ նավակ վարձել: 0
Hna-a-o-----ay-teg- ---a---a-dzel H-------- e a------ n---- v------ H-a-a-o-r e a-s-e-h n-v-k v-r-z-l --------------------------------- Hnaravo՞r e aystegh navak vardzel
Jeg vil gjerne surfe. Ես --անկ---յ----ր-ի-գ-վ զբ-ղվ-լ: Ե- կ--------- ս-------- զ------- Ե- կ-ա-կ-ն-յ- ս-ր-ի-գ-վ զ-ա-վ-լ- -------------------------------- Ես կցանկանայի սերֆինգով զբաղվել: 0
Yes---s’a--a-ay--ser-i-g---zbag--el Y-- k----------- s-------- z------- Y-s k-s-a-k-n-y- s-r-i-g-v z-a-h-e- ----------------------------------- Yes kts’ankanayi serfingov zbaghvel
Jeg vil gjerne dykke. Ես---ան--նա-ի-ս--զվ-լ: Ե- կ--------- ս------- Ե- կ-ա-կ-ն-յ- ս-ւ-վ-լ- ---------------------- Ես կցանկանայի սուզվել: 0
Y-- --s’-n-------su-v-l Y-- k----------- s----- Y-s k-s-a-k-n-y- s-z-e- ----------------------- Yes kts’ankanayi suzvel
Jeg vil gjerne stå på vannski. Ես կցանկ-ն--- -րա-ա-ուկն-ր-- զ--ղվ--: Ե- կ--------- ջ------------- զ------- Ե- կ-ա-կ-ն-յ- ջ-ա-ա-ո-կ-ե-ո- զ-ա-վ-լ- ------------------------------------- Ես կցանկանայի ջրադահուկներով զբաղվել: 0
Yes--ts’-nkan--i---a--h--n--o--z--g-v-l Y-- k----------- j------------ z------- Y-s k-s-a-k-n-y- j-a-a-u-n-r-v z-a-h-e- --------------------------------------- Yes kts’ankanayi jradahuknerov zbaghvel
Går det an å leie surfebrett? Կ-րել-՞-- ----ին-ի տա-տ-- -ա----: Կ------ է ս------- տ----- վ------ Կ-ր-լ-՞ է ս-ր-ի-գ- տ-խ-ա- վ-ր-ե-: --------------------------------- Կարելի՞ է սերֆինգի տախտակ վարձել: 0
K-r-l---e--erfi-gi -a--ta--vardz-l K------ e s------- t------ v------ K-r-l-՞ e s-r-i-g- t-k-t-k v-r-z-l ---------------------------------- Kareli՞ e serfingi takhtak vardzel
Går det an å leie dykkerutstyr? Կարելի՞ ---ր-սո--ակի---գ---տ --ր-ել: Կ------ է ջ--------- հ------ վ------ Կ-ր-լ-՞ է ջ-ա-ո-զ-կ- հ-գ-ւ-տ վ-ր-ե-: ------------------------------------ Կարելի՞ է ջրասուզակի հագուստ վարձել: 0
Ka----- ---ras-za-i h-gu-t var-zel K------ e j-------- h----- v------ K-r-l-՞ e j-a-u-a-i h-g-s- v-r-z-l ---------------------------------- Kareli՞ e jrasuzaki hagust vardzel
Går det an å leie vannskier? Կ-րելի--- --ա------ ----ե-: Կ------ է ջ-------- վ------ Կ-ր-լ-՞ է ջ-ա-ա-ո-կ վ-ր-ե-: --------------------------- Կարելի՞ է ջրադահուկ վարձել: 0
K---l-՞-e--rada-u- v----el K------ e j------- v------ K-r-l-՞ e j-a-a-u- v-r-z-l -------------------------- Kareli՞ e jradahuk vardzel
Jeg er nybegynner. Ես ------ եմ: Ե- ս----- ե-- Ե- ս-ս-ա- ե-: ------------- Ես սկսնակ եմ: 0
Ye----sn-----m Y-- s----- y-- Y-s s-s-a- y-m -------------- Yes sksnak yem
Jeg er middels flink. Ե- --ջ-- կարգի -ն-ուն--ո---ո-ն-ե--ու-ե-: Ե- մ---- կ---- ը----------------- ո----- Ե- մ-ջ-ն կ-ր-ի ը-դ-ւ-ա-ո-թ-ո-ն-ե- ո-ն-մ- ---------------------------------------- Ես միջին կարգի ընդունակություններ ունեմ: 0
Ye- mij-n kar-i --du-------un--r-u-em Y-- m---- k---- y--------------- u--- Y-s m-j-n k-r-i y-d-n-k-t-y-n-e- u-e- ------------------------------------- Yes mijin kargi yndunakut’yunner unem
Jeg har peiling på dette. Ես -ա լ-վ գիտեմ: Ե- դ- լ-- գ----- Ե- դ- լ-վ գ-տ-մ- ---------------- Ես դա լավ գիտեմ: 0
Yes ----av g-tem Y-- d- l-- g---- Y-s d- l-v g-t-m ---------------- Yes da lav gitem
Hvor er skiheisen? Ո--ե՞ղ-- դ-հ-ւկային ճ-պ-ն-----: Ո----- է դ--------- ճ---------- Ո-տ-՞- է դ-հ-ւ-ա-ի- ճ-պ-ն-ւ-ի-: ------------------------------- Որտե՞ղ է դահուկային ճոպանուղին: 0
Vo----gh e-d-h--ay-n c-opanughin V------- e d-------- c---------- V-r-e-g- e d-h-k-y-n c-o-a-u-h-n -------------------------------- Vorte՞gh e dahukayin chopanughin
Har du med deg skier? Դահ-ւկ---- -ո--դ---: Դ--------- մ---- ե-- Դ-հ-ւ-ն-ր- մ-՞-դ ե-: -------------------- Դահուկները մո՞տդ են: 0
D-h-kn--- m---- y-n D-------- m---- y-- D-h-k-e-y m-՞-d y-n ------------------- Dahuknery mo՞td yen
Har du med deg skistøvler? Դահ-----կ-շիկ-եր---ո՞տ--են: Դ------ կ-------- մ---- ե-- Դ-հ-ւ-ի կ-շ-կ-ե-ը մ-՞-դ ե-: --------------------------- Դահուկի կոշիկները մո՞տդ են: 0
Da--k- -os--k--r- -o-t- -en D----- k--------- m---- y-- D-h-k- k-s-i-n-r- m-՞-d y-n --------------------------- Dahuki koshiknery mo՞td yen

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Tyrkisk er et av de nesten 40 Turk språkene. Det er mest knyttet til det aserbajdsjanske språket. Det er morsmål eller andrespråk for mer enn 80 millioner mennesker. Disse lever hovedsakelig i Tyrkia eller på Balkan. Emigranter tok også Tyrkisk til Europa, Amerika og Australia. Det Tyrkiske har også blitt påvirket av andre språk. Ordlisten inneholder ord fra Arabisk og Fransk. Et kjennemerke ved det Tyrkiske språket er de mange forskjellige dialektene. Dialekten som brukes i Istanbul regnes som dagens standard språk. Grammatikken er delt opp i seks delinger. Den agglutinerende språk strukturen er også karakteristisk for Tyrkisk. Dette betyr at grammatiske former bli uttrykt av endelser. Det er en fast rekkefølge av disse, men det kan være veldig mange av dem. Dette prinsippet forskjelligjør Tyrkisk fra andre Indoeuropeiske språk.