Parlør

no Ukedager   »   be Дні тыдня

9 [ni]

Ukedager

Ukedager

9 [дзевяць]

9 [dzevyats’]

Дні тыдня

[Dnі tydnya]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk hviterussisk Spill Mer
mandag п-н-дз--ак п--------- п-н-д-е-а- ---------- панядзелак 0
p--yadz---k p---------- p-n-a-z-l-k ----------- panyadzelak
tirsdag аўт---к а------ а-т-р-к ------- аўторак 0
autorak a------ a-t-r-k ------- autorak
onsdag с-ра-а с----- с-р-д- ------ серада 0
ser-da s----- s-r-d- ------ serada
torsdag чац-ер ч----- ч-ц-е- ------ чацвер 0
cha-s-er c------- c-a-s-e- -------- chatsver
fredag п----ца п------ п-т-і-а ------- пятніца 0
pyat-і-sa p-------- p-a-n-t-a --------- pyatnіtsa
lørdag с---та с----- с-б-т- ------ субота 0
sub-ta s----- s-b-t- ------ subota
søndag н-дз--я н------ н-д-е-я ------- нядзеля 0
n-ad---ya n-------- n-a-z-l-a --------- nyadzelya
uka т--зе-ь т------ т-д-е-ь ------- тыдзень 0
t-d--n’ t------ t-d-e-’ ------- tydzen’
fra mandag til søndag з ---ядзе-к- -а--яд---і з п--------- д- н------ з п-н-д-е-к- д- н-д-е-і ----------------------- з панядзелка да нядзелі 0
z panya--e--a da ------lі z p---------- d- n------- z p-n-a-z-l-a d- n-a-z-l- ------------------------- z panyadzelka da nyadzelі
Den første dagen er mandag. П-р-ы---е-ь-–----ядзелак. П---- д---- – п---------- П-р-ы д-е-ь – п-н-д-е-а-. ------------------------- Першы дзень – панядзелак. 0
Pe-sh------- – pa-ya-ze-ak. P----- d---- – p----------- P-r-h- d-e-’ – p-n-a-z-l-k- --------------------------- Pershy dzen’ – panyadzelak.
Den andre dagen er tirsdag. Др-г- ---н- –-а----ак. Д---- д---- – а------- Д-у-і д-е-ь – а-т-р-к- ---------------------- Другі дзень – аўторак. 0
D-u-- d-e-’-- -utora-. D---- d---- – a------- D-u-і d-e-’ – a-t-r-k- ---------------------- Drugі dzen’ – autorak.
Den tredje dagen er onsdag. Т--ц---з--- - ----да. Т---- д---- – с------ Т-э-і д-е-ь – с-р-д-. --------------------- Трэці дзень – серада. 0
T-e--- ----’---s--a--. T----- d---- – s------ T-e-s- d-e-’ – s-r-d-. ---------------------- Tretsі dzen’ – serada.
Den fjerde dagen er torsdag. Чацвёрты-д--н- ---а---р. Ч------- д---- – ч------ Ч-ц-ё-т- д-е-ь – ч-ц-е-. ------------------------ Чацвёрты дзень – чацвер. 0
Cha-----ty dzen--– cha--v-r. C--------- d---- – c-------- C-a-s-e-t- d-e-’ – c-a-s-e-. ---------------------------- Chatsverty dzen’ – chatsver.
Den femte dagen er fredag. П-ты-д-ен- – -ятн--а. П--- д---- – п------- П-т- д-е-ь – п-т-і-а- --------------------- Пяты дзень – пятніца. 0
Pyat--d---- --py--n-ts-. P---- d---- – p--------- P-a-y d-e-’ – p-a-n-t-a- ------------------------ Pyaty dzen’ – pyatnіtsa.
Den sjette dagen er lørdag. Ш---ы дз--ь – --б-т-. Ш---- д---- – с------ Ш-с-ы д-е-ь – с-б-т-. --------------------- Шосты дзень – субота. 0
Sh--t--dze-- –-sub-t-. S----- d---- – s------ S-o-t- d-e-’ – s-b-t-. ---------------------- Shosty dzen’ – subota.
Den sjuende dagen er søndag. С-м------ь-- н---е-я. С--- д---- – н------- С-м- д-е-ь – н-д-е-я- --------------------- Сёмы дзень – нядзеля. 0
S----d---’-- nya-ze-ya. S--- d---- – n--------- S-m- d-e-’ – n-a-z-l-a- ----------------------- Semy dzen’ – nyadzelya.
Uka har sju dager. У-т-д-- се---зё-. У т---- с-- д---- У т-д-і с-м д-ё-. ----------------- У тыдні сем дзён. 0
U tydn--sem ----. U t---- s-- d---- U t-d-і s-m d-e-. ----------------- U tydnі sem dzen.
Vi jobber bare fem dager. М- пр--у-- т-ль-- -яц--дз--. М- п------ т----- п--- д---- М- п-а-у-м т-л-к- п-ц- д-ё-. ---------------------------- Мы працуем толькі пяць дзён. 0
My-p--ts-e--tol’k- ---ts- dz-n. M- p------- t----- p----- d---- M- p-a-s-e- t-l-k- p-a-s- d-e-. ------------------------------- My pratsuem tol’kі pyats’ dzen.

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Amerikansk Engelsk er et av de Vest Germanske språk. Det er en Nordamerikansk Engelsk dialekt, som Canadisk Engelsk. Det er morsmål for omtrent 300 millioner mennesker. Dermed er den det mest utbredte språkformen av Engelsk. Det er veldig likt Britisk Engelsk. Folk som snakker begge varianter kan lett snakke med hverandre. Samtalen blir vanskelig hvis begge sider snakker veldig dialekt. Det er imidlertid noen klare forskjeller mellom de to variantene. Det er først og fremt knyttet til uttale, ordforråd og staving. I noen tilfeller kan grammatikk og tegnsetting variere noe. Viktigheten av Amerikansk Engelsk er økende i forhold til Britisk Engelsk. Dette er hovedsakelig på grunn av den store innflytelsen fra amerikansk film og musikkbransje. De har eksportert sitt språk ut i verden i flere tiår. Selv i India og Pakistan, som var Britiske kolonier adopterer "Amerikanisme" i dag. Lær Amerikansk Engelsk, det er det mest innflytelsesrike språk i verden!