Dicționar de expresii

ro Conjuncţii 4   »   nn Conjunctions

97 [nouăzeci şi şapte]

Conjuncţii 4

Conjuncţii 4

97 [nittisju / sju og nitti]

Conjunctions

Alegeți cum doriți să vedeți traducerea:   
Română Nynorsk Joaca Mai mult
El a adormit, deşi televizorul era pornit. H----ovna--jølv o- ------to -å. Han sovna sjølv om TVen sto på. H-n s-v-a s-ø-v o- T-e- s-o p-. ------------------------------- Han sovna sjølv om TVen sto på. 0
El a mai rămas, deşi era deja târziu. Ha--v--t-vera-de -i -tund, sj-lv--- d-- var-s--nt. Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint. H-n v-r- v-r-n-e e- s-u-d- s-ø-v o- d-t v-r s-i-t- -------------------------------------------------- Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint. 0
El nu a venit, deşi ne-am dat întâlnire. Han-kom-ikkj-,-----v om vi h--d- ---a-t-l-. Han kom ikkje, sjølv om vi hadde ei avtale. H-n k-m i-k-e- s-ø-v o- v- h-d-e e- a-t-l-. ------------------------------------------- Han kom ikkje, sjølv om vi hadde ei avtale. 0
Televizorul era pornit. Totuşi el a adormit. TV---s-o --, m-- -an-s-v-a -i--ve-. TVen sto på, men han sovna likevel. T-e- s-o p-, m-n h-n s-v-a l-k-v-l- ----------------------------------- TVen sto på, men han sovna likevel. 0
Era deja târziu. Totuşi el a mai rămas. Det--ar -eint---en h-- v-rt ve-a-de--i-eve-. Det var seint, men han vart verande likevel. D-t v-r s-i-t- m-n h-n v-r- v-r-n-e l-k-v-l- -------------------------------------------- Det var seint, men han vart verande likevel. 0
Ne-am dat întâlnire. Totuşi el nu a venit. Vi h--de ei a-----, m-- han-ko- ikk-- like---. Vi hadde ei avtale, men han kom ikkje likevel. V- h-d-e e- a-t-l-, m-n h-n k-m i-k-e l-k-v-l- ---------------------------------------------- Vi hadde ei avtale, men han kom ikkje likevel. 0
Cu toate că nu are permis, conduce maşina. Han k----r---------v--m h-n--k--e har f---rkor-. Han køyrer bil sjølv om han ikkje har førarkort. H-n k-y-e- b-l s-ø-v o- h-n i-k-e h-r f-r-r-o-t- ------------------------------------------------ Han køyrer bil sjølv om han ikkje har førarkort. 0
Cu toate că strada este alunecoasă, el conduce repede. Sjø-v -m----e--er -----,-k----- ----f--t. Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort. S-ø-v o- v-g-n e- g-a-t- k-y-e- h-n f-r-. ----------------------------------------- Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort. 0
Cu toate că este beat, merge cu bicicleta. Sjøl- om-ha---- -ul-,----lar -a-. Sjølv om han er full, syklar han. S-ø-v o- h-n e- f-l-, s-k-a- h-n- --------------------------------- Sjølv om han er full, syklar han. 0
El nu are permis de conducere. Totuşi conduce maşina. H-n -a- i---e---r-r--rt. ----v-l -ø--e---an---l. Han har ikkje førarkort. Likevel køyrer han bil. H-n h-r i-k-e f-r-r-o-t- L-k-v-l k-y-e- h-n b-l- ------------------------------------------------ Han har ikkje førarkort. Likevel køyrer han bil. 0
Strada este alunecoasă. Totuşi conduce aşa repede. Ve-----r--l-tt. --ke--l-k-yr-r-h-n-for fort. Vegen er glatt. Likevel køyrer han for fort. V-g-n e- g-a-t- L-k-v-l k-y-e- h-n f-r f-r-. -------------------------------------------- Vegen er glatt. Likevel køyrer han for fort. 0
El este beat. Totuşi merge cu bicicleta. Ha--er-fu-l--Lik---- sy---r-ha-. Han er full. Likevel syklar han. H-n e- f-l-. L-k-v-l s-k-a- h-n- -------------------------------- Han er full. Likevel syklar han. 0
Deşi a studiat, nu găseşte un post. H- finn -k--e--rb--d, ----v ------h---s------. Ho finn ikkje arbeid, sjølv om ho har studert. H- f-n- i-k-e a-b-i-, s-ø-v o- h- h-r s-u-e-t- ---------------------------------------------- Ho finn ikkje arbeid, sjølv om ho har studert. 0
Deşi are dureri, ea nu merge la medic. H- -år ik-j---i---ege-,-s-ø-- ----- --- v----. Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt. H- g-r i-k-e t-l l-g-n- s-ø-v o- h- h-r v-n-t- ---------------------------------------------- Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt. 0
Deşi nu are bani, ea cumpără o maşină. Ho kjøp-r b--,--jø---o- -- i-kj- har----g--. Ho kjøper bil, sjølv om ho ikkje har pengar. H- k-ø-e- b-l- s-ø-v o- h- i-k-e h-r p-n-a-. -------------------------------------------- Ho kjøper bil, sjølv om ho ikkje har pengar. 0
Ea a studiat. Totuşi nu găseşte un post. H- h---stud-rt.-Likevel finn ho-ikk-e a-b-id. Ho har studert. Likevel finn ho ikkje arbeid. H- h-r s-u-e-t- L-k-v-l f-n- h- i-k-e a-b-i-. --------------------------------------------- Ho har studert. Likevel finn ho ikkje arbeid. 0
Ea are dureri. Totuşi nu merge la medic. Ho-h-r-von-t.-L--ev-l-går--o i---e -----ege-. Ho har vondt. Likevel går ho ikkje til legen. H- h-r v-n-t- L-k-v-l g-r h- i-k-e t-l l-g-n- --------------------------------------------- Ho har vondt. Likevel går ho ikkje til legen. 0
Ea nu are bani. Totuşi cumpără o maşină. H- har -kkj--p--gar. -i--ve----ø-er -- bil. Ho har ikkje pengar. Likevel kjøper ho bil. H- h-r i-k-e p-n-a-. L-k-v-l k-ø-e- h- b-l- ------------------------------------------- Ho har ikkje pengar. Likevel kjøper ho bil. 0

Tinerii şi persoanele în vârstă nu învaţă în acelaşi fel

Copiii învaţă limbile relativ repede. În general, acest lucru durează mai mult la adulţi. Dar copiii nu învaţă mai bine decât adulţii. Ei doar învaţă altfel. În procesul de învăţare, creierul trebuie să lucreze foarte eficient. Trebuie să înveţe mai multe lucruri în paralel. Când învăţăm o limbă, nu este suficient doar să reflectăm asupra ei. Trebuie să învăţăm să pronunţăm şi cuvintele noi. Pentru asta, organele vorbirii trebuie să înveţe mişcări noi. Creierul trebuie să înveţe să reacţioneze în situaţii noi. Este o provocare să comunici într-o limbă străină. Dar adulţii învaţă limbile diferit, în funcţie de vârstă. La 20 sau 30 de ani mai avem încă obiceiul de a învăţa. Şcoala sau studiul nu sunt atât de îndepărtate. Creierul încă mai este antrenat. De aceea poate învăţa limbi străine la un nivel înalt. Persoanele care au 40 sau 50 de ani au învăţat deja multe lucruri. Creierul lor profită de acestă experienţă. Poate combina conţinuturi noi cu vechi cunoştinţe. La această vârsta, el învaţă mai bine lucrurile cu care este deja familiarizat. De exemplu, sunt limbi care se aseamănă cu altele învăţate mai devreme în viaţă. În general, la 60 sau 70 de ani, persoanele au mai mult timp. Ele se pot antrena mai des. Acest lucru est foarte important pentru limbi. Vârstnicii, de exemplu, învaţă mai uşor scrierile străine. Dar putem învăţa la orice vârstă cu succes. Chiar şi la pubertate, creierul poate crea noi celule nervoase. Şi o face din propria iniţiativă...