Sarunvārdnīca

lv Viesnīcā – sūdzības   »   no På hotellet – klager

28 [divdesmit astoņi]

Viesnīcā – sūdzības

Viesnīcā – sūdzības

28 [tjueåtte]

På hotellet – klager

Izvēlieties, kā vēlaties redzēt tulkojumu:   
latviešu norvēģu Spēlēt Vairāk
Duša nedarbojas. D------v---er --k-. Dusjen virker ikke. D-s-e- v-r-e- i-k-. ------------------- Dusjen virker ikke. 0
Nav siltā ūdens. D---ko-mer-ik-e --- v---t -ann h--. Det kommer ikke noe varmt vann her. D-t k-m-e- i-k- n-e v-r-t v-n- h-r- ----------------------------------- Det kommer ikke noe varmt vann her. 0
Vai to nevarētu salabot? Kan--- fikse-de-? Kan du fikse det? K-n d- f-k-e d-t- ----------------- Kan du fikse det? 0
Istabā nav telefona. Det f-nn-s---k--te-ef-- p- --mm-t. Det finnes ikke telefon på rommet. D-t f-n-e- i-k- t-l-f-n p- r-m-e-. ---------------------------------- Det finnes ikke telefon på rommet. 0
Istabā nav televizora. D----in-es-i--- TV -å r--me-. Det finnes ikke TV på rommet. D-t f-n-e- i-k- T- p- r-m-e-. ----------------------------- Det finnes ikke TV på rommet. 0
Istabai nav balkona. R----t-h---i-g---b-lko-g. Rommet har ingen balkong. R-m-e- h-r i-g-n b-l-o-g- ------------------------- Rommet har ingen balkong. 0
Istaba ir par skaļu. R-mm---e--f-r -r-kete. Rommet er for bråkete. R-m-e- e- f-r b-å-e-e- ---------------------- Rommet er for bråkete. 0
Istaba ir par mazu. Rom-e- -r-fo---i--. Rommet er for lite. R-m-e- e- f-r l-t-. ------------------- Rommet er for lite. 0
Istaba ir par tumšu. R----t-er f----ør-t. Rommet er for mørkt. R-m-e- e- f-r m-r-t- -------------------- Rommet er for mørkt. 0
Apkure nedarbojas. Varm------k-- --ke. Varmen funker ikke. V-r-e- f-n-e- i-k-. ------------------- Varmen funker ikke. 0
Gaisa kondicionieris nedarbojas. K-im-a--e-g-- -u-k-r-----. Klimaanlegget funker ikke. K-i-a-n-e-g-t f-n-e- i-k-. -------------------------- Klimaanlegget funker ikke. 0
Televizors nedarbojas. TV-- e---d-----. TVen er ødelagt. T-e- e- ø-e-a-t- ---------------- TVen er ødelagt. 0
Tas man nepatīk. J----i-er --ke----. Jeg liker ikke det. J-g l-k-r i-k- d-t- ------------------- Jeg liker ikke det. 0
Tas man ir par dārgu. D-t sy--s --g-er-f-r---r-. Det synes jeg er for dyrt. D-t s-n-s j-g e- f-r d-r-. -------------------------- Det synes jeg er for dyrt. 0
Vai Jums nav kas lētāks? Har--u -o- bil-i-ere? Har du noe billigere? H-r d- n-e b-l-i-e-e- --------------------- Har du noe billigere? 0
Vai te tuvumā ir kāda jauniešu viesnīca? Finne--de- et--n----s-erber-e----ærhe-e-? Finnes det et ungdomsherberge i nærheten? F-n-e- d-t e- u-g-o-s-e-b-r-e i n-r-e-e-? ----------------------------------------- Finnes det et ungdomsherberge i nærheten? 0
Vai te tuvumā ir kāda pansija? Fin-e--d-- -- pe-sj-na-----æ-h-ten? Finnes det et pensjonat i nærheten? F-n-e- d-t e- p-n-j-n-t i n-r-e-e-? ----------------------------------- Finnes det et pensjonat i nærheten? 0
Vai te tuvumā ir kāds restorāns? F-nnes ----e- r-st---ant-i-nærhet-n? Finnes det en restaurant i nærheten? F-n-e- d-t e- r-s-a-r-n- i n-r-e-e-? ------------------------------------ Finnes det en restaurant i nærheten? 0

Pozitīva valoda, negatīva valoda

Lielākā daļa cilvēku ir vai nu optimisti, vai pesimisti. To var teikt arī par valodām. Zinātnieki atkārtoti analizē valodu leksiku. Un tie nokļūst pie pārsteidzosiem rezultātiem. Pimēram, angļu valodā ir vairāk negatīvu vārdu nekā pozitīvu. Negatīvās emocijas vārdu angļu leksikā ir pat divas reizes vairāk. Rietumnieku sabiedrībās leksika ietekmē runātājus. Cilvēki biži žēlojas par kaut ko. Kā arī, viņi bieži kritizē. Līdz ar to valodai, kuru viņi izmanto, ir negatīva nokrāsa. Bet no otras puses, negatīvi vārdi ir interesanti. Tie sastāv no vairāk informācijas kā pozitīvie vārdi. Iemesls iespējams meklējams mūsu evolūcijā. Visām dzīvām būtnēm vienmēr ir bijis svarīgi atpazīt briesmas. Tiem riska apstākļos vajadzēja ātri reaģēt. Bez tam arī citiem paziņot par draudošajām briesmām. Tādēļ bija nepieciešams ļoti ātri nodot informāciju. Ar pēc iespējas mazāk vārdiem vajadzēja pateikt pēc iespējas vairāk. Izņemot to, negatīvai valodai nav nekādu priekšrocību. To jebkurš var iedomāties. Cilvēkus, kuri runā tikai negatīvi, noteikti nav pārāk iecienīti. Bez tam, negatīv valoda ietekmē arī mūsu emocijas. Savukārt pozitīva valoda var pozitīvi ietekmēt mūsu emocijas. Cilvēki, kuri vienmēr ir pozitīvi, gūst vairāk panākumus savā karjerā. Mums jāizmanto mūsu valoda uzmanīgāk. Tādēļ, ka mēs izvēlamies pāši savu vārdu krājumu. Un, ar savas valodas palīdzību, mēs izveidojam savu realitāti. Tātad: runājiet pozitīvi!