Fraseboek

af Sport   »   fa ‫ورزش‬

49 [nege en veertig]

Sport

Sport

‫49 [چهل و نه]‬

49 [che-hel-o-noh]

‫ورزش‬

[varzesh]

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Persies Speel Meer
Neem u deel aan sport? ‫تم-ی- م--کنی؟‬ ‫----- م------- ‫-م-ی- م-‌-ن-؟- --------------- ‫تمرین می‌کنی؟‬ 0
t--r-n ---o--? t----- m------ t-m-i- m-k-n-? -------------- tamrin mikoni?
Ja, ek moet bietjie oefening kry. ‫--ه- -ن ---- ----ن---ش-- -اش--‬ ‫---- م- ب--- ت---- د---- ب----- ‫-ل-، م- ب-ی- ت-ر-ن د-ش-ه ب-ش-.- -------------------------------- ‫بله، من باید تمرین داشته باشم.‬ 0
ba-e- ma--bâ--d t----- dâ---e--â----. b---- m-- b---- t----- d----- b------ b-l-, m-n b-y-d t-m-i- d-s-t- b-s-a-. ------------------------------------- bale, man bâyad tamrin dâshte bâsham.
Ek gaan na ’n sportklub. ‫---به---شگاه ---ش- --‌ر---‬ ‫-- ب- ب----- و---- م------- ‫-ن ب- ب-ش-ا- و-ز-ی م-‌-و-.- ---------------------------- ‫من به باشگاه ورزشی می‌روم.‬ 0
m-n b- yek-bâ---âhe--a-z--h- m-rava-. m-- b- y-- b------- v------- m------- m-n b- y-k b-s-g-h- v-r-e-h- m-r-v-m- ------------------------------------- man be yek bâshgâhe varzeshi miravam.
Ons speel sokker. ‫-------ال-ب-زی -ی‌کن-م-‬ ‫-- ف----- ب--- م-------- ‫-ا ف-ت-ا- ب-ز- م-‌-ن-م-‬ ------------------------- ‫ما فوتبال بازی می‌کنیم.‬ 0
m- -----âl b--i--i-o-i-. m- f------ b--- m------- m- f-o-b-l b-z- m-k-n-m- ------------------------ mâ footbâl bâzi mikonim.
Partykeer swem ons. ‫گا---اوقا- ش-- -ی‌-نیم.‬ ‫---- ا---- ش-- م-------- ‫-ا-ی ا-ق-ت ش-ا م-‌-ن-م-‬ ------------------------- ‫گاهی اوقات شنا می‌کنیم.‬ 0
g--i-o--ât -h--- -ik-ni-. g--- o---- s---- m------- g-h- o-h-t s-e-â m-k-n-m- ------------------------- gâhi oghât shenâ mikonim.
Of ons ry fiets. ‫یا----ک--دو-ر-----اری-م---ن-م-‬ ‫-- ا---- د----- س---- م-------- ‫-ا ا-ن-ه د-چ-خ- س-ا-ی م-‌-ن-م-‬ -------------------------------- ‫یا اینکه دوچرخه سواری می‌کنیم.‬ 0
y- in -e--ochar-h--savâr----k-ni-. y- i- k- d--------------- m------- y- i- k- d-c-a-k-e-s-v-r- m-k-n-m- ---------------------------------- yâ in ke docharkhe-savâri mikonim.
Daar is ’n sokkerstadium in ons stad. ‫شه- ما -- استا-ی-م ف--ب-ل -ار--‬ ‫--- م- ی- ا------- ف----- د----- ‫-ه- م- ی- ا-ت-د-و- ف-ت-ا- د-ر-.- --------------------------------- ‫شهر ما یک استادیوم فوتبال دارد.‬ 0
da- s--hr-----y---estâ-iu-e---otbâ--v-jud --ra-. d-- s----- m- y-- e-------- f------ v---- d----- d-r s-a-r- m- y-k e-t-d-u-e f-o-b-l v-j-d d-r-d- ------------------------------------------------ dar shahre mâ yek estâdiume footbâl vojud dârad.
Daar is ’n swembad met ’n sauna. ‫---ا---- با --ن- -- د-رد-‬ ‫-- ا---- ب- س--- ه- د----- ‫-ک ا-ت-ر ب- س-ن- ه- د-ر-.- --------------------------- ‫یک استخر با سونا هم دارد.‬ 0
yek e-t-khr--- --nâ ----v---d----a-. y-- e------ b- s--- h-- v---- d----- y-k e-t-k-r b- s-n- h-m v-j-d d-r-d- ------------------------------------ yek estakhr bâ sonâ ham vojud dârad.
En daar is ’n gholfbaan. ‫--ی- -م-- گ-- -- -ی-ج- ه---‬ ‫- ی- ز--- گ-- ه- ا---- ه---- ‫- ی- ز-ی- گ-ف ه- ا-ن-ا ه-ت-‬ ----------------------------- ‫و یک زمین گلف هم اینجا هست.‬ 0
v--y----amin--g--f---m---j-d----ad. v- y-- z----- g--- h-- v---- d----- v- y-k z-m-n- g-l- h-m v-j-d d-r-d- ----------------------------------- va yek zamine golf ham vojud dârad.
Wat is op die televisie? ‫تلوی---ن-چه-برن-مه-ا- د----‬ ‫-------- چ- ب----- ا- د----- ‫-ل-ی-ی-ن چ- ب-ن-م- ا- د-ر-؟- ----------------------------- ‫تلویزیون چه برنامه ای دارد؟‬ 0
t--e-i-i-n --e barn----e -âr-d? t--------- c-- b-------- d----- t-l-v-z-o- c-e b-r-â-e-e d-r-d- ------------------------------- televizion che barnâme-e dârad?
Daar is ’n sokkerwedstryd aan die gang. ‫ا--ن--ک--ازی -وت-ا---ر---- پخ- ا--.‬ ‫---- ی- ب--- ف----- د- ح-- پ-- ا---- ‫-ل-ن ی- ب-ز- ف-ت-ا- د- ح-ل پ-ش ا-ت-‬ ------------------------------------- ‫الان یک بازی فوتبال در حال پخش است.‬ 0
a---n -e- b--i-y---o-tbâl------âl----k--h -s-. a---- y-- b------ f------ d-- h--- p----- a--- a---n y-k b-z---e f-o-b-l d-r h-l- p-k-s- a-t- ---------------------------------------------- al-ân yek bâzi-ye footbâl dar hâle pakhsh ast.
Die Duitse span speel teen die Engelse. ‫--م ----ن -ر مق-ب--ت-م ا-گ-یس -ازی --‌-ن-.‬ ‫--- آ---- د- م---- ت-- ا----- ب--- م------- ‫-ی- آ-م-ن د- م-ا-ل ت-م ا-گ-ی- ب-ز- م-‌-ن-.- -------------------------------------------- ‫تیم آلمان در مقابل تیم انگلیس بازی می‌کند.‬ 0
ti-e---mân---r -og-âbel--t-m--e-ge-is--â-i m--onad. t--- â---- d-- m-------- t--- e------ b--- m------- t-m- â-m-n d-r m-g-â-e-e t-m- e-g-l-s b-z- m-k-n-d- --------------------------------------------------- time âlmân dar moghâbele time engelis bâzi mikonad.
Wie wen? ‫----ر--ه----ش---‬ ‫-- ب---- م------- ‫-ی ب-ن-ه م-‌-و-؟- ------------------ ‫کی برنده می‌شود؟‬ 0
c-- k-s-------- tim---a--n-e misha-a-? c-- k--- (----- t--- b------ m-------- c-e k-s- (-o-â- t-m- b-r-n-e m-s-a-a-? -------------------------------------- che kasi (kodâm tim) barande mishavad?
Ek het geen idee nie. ‫نمی-دا--.‬ ‫---------- ‫-م-‌-ا-م-‬ ----------- ‫نمی‌دانم.‬ 0
nem--âna-. n--------- n-m-d-n-m- ---------- nemidânam.
Op die oomblik speel hulle gelyk op. ‫-----ب-ز--مسا-یس-.‬ ‫---- ب--- م-------- ‫-ع-ا ب-ز- م-ا-ی-ت-‬ -------------------- ‫فعلا بازی مساویست.‬ 0
f-----n bâ-i---sâv---. f------ b--- m-------- f---l-n b-z- m-s-v-s-. ---------------------- fe-elan bâzi mosâvist.
Die skeidsregter is van België. ‫---- -ه----ژیک-است.‬ ‫---- ا-- ب---- ا---- ‫-ا-ر ا-ل ب-ژ-ک ا-ت-‬ --------------------- ‫داور اهل بلژیک است.‬ 0
d-v-r -z b---ik--st. d---- a- b----- a--- d-v-r a- b-l-i- a-t- -------------------- dâvar az beljik ast.
Nou is daar ’n strafskop. ‫-لان----لت- ش-.‬ ‫---- پ----- ش--- ‫-ل-ن پ-ا-ت- ش-.- ----------------- ‫الان پنالتی شد.‬ 0
a--â--p--â--- --o-. a---- p------ s---- a---n p-n-l-i s-o-. ------------------- al-ân penâlti shod.
Doel! Een – nul! ‫گ-! ----ر-هیچ.‬ ‫--- ی- ب- ه---- ‫-ل- ی- ب- ه-چ-‬ ---------------- ‫گل! یک بر هیچ.‬ 0
go-- --k b---h---. g--- y-- b-- h---- g-l- y-k b-r h-c-. ------------------ gol! yek bar hich.

Slegs sterk woorde oorleef!

Woorde wat selde gebruik word, verander meer dikwels as woorde wat gereeld gebruik word. Dis dalk aan die wette van evolusie te danke. Wydverspreide gene verander met verloop van tyd minder. Hul vorm is meer stabiel. En blykbaar is dieselfde van woorde waar! In een studie is Engelse werkwoorde beoordeel. Hiervoor is die huidige vorm van werkwoorde met ou vorms vergelyk. In Engels is die tien algemeenste werkwoorde onreëlmatig. Die meeste ander werkwoorde is reëlmatig. Maar in die Middeleeue was die meeste werkwoorde nog onreëlmatig. Onreëlmatige werkwoorde wat selde gebruik is, het dus reëlmatige werkwoorde geword. Oor 300 jaar sal Engels skaars enige oorblywende onreëlmatige werkwoorde hê. Ander studies het ook bewys dat tale soos gene gekies word. Navorsers het algemene woorde uit verskillende tale vergelyk. Vir dié proses het hulle eenderse woorde gekies wat dieselfde beteken. ’n Voorbeeld hiervan is die woorde water, Wasser, vatten . Dié woorde het dieselfde stam en stem dus nou met mekaar ooreen. Aangesien hulle noodsaaklike woorde is, word hulle in alle tale gereeld gebruik. Op dié manier kan hulle hul vorm behou – en vandag nog eenders bly. Minder noodsaaklike woorde verander baie vinniger. Hulle word eerder deur ander woorde vervang. Woorde wat selde gebruik word, onderskei hulself só in verskillende tale. Dis nog onduidelik hoekom seldsame woorde verander. Dis moontlik dat hulle dikwels verkeerd gebruik of uitgespreek word. Dis weens die feit dat sprekers hulle nie goed ken nie. Maar dit kan wees dat noodsaaklike woorde altyd dieselfde moet wees. Want slegs dan kan hulle reg verstaan word. En woorde is daar om verstaan te word…