Fraseboek

af iets regverdig 1   »   fa ‫دلیل آوردن برای چیزی 1‬

75 [vyf en sewentig]

iets regverdig 1

iets regverdig 1

‫75 [هفتاد و پنج]‬

75 [haftâd-o-panj]

‫دلیل آوردن برای چیزی 1‬

[dalil âvardan barâye chizi 1]

Kies hoe jy die vertaling wil sien:   
Afrikaans Persies Speel Meer
Waarom kom u nie? ‫--ا ش-- نمی‌آیی--‬ ‫--- ش-- ن--------- ‫-ر- ش-ا ن-ی-آ-ی-؟- ------------------- ‫چرا شما نمی‌آیید؟‬ 0
che-â-sh-mâ-n--i--y-d? c---- s---- n--------- c-e-â s-o-â n-m---y-d- ---------------------- cherâ shomâ nemi-âyid?
Die weer is so sleg. ‫هوا خ-ل- ب- -ست.‬ ‫--- خ--- ب- ا---- ‫-و- خ-ل- ب- ا-ت-‬ ------------------ ‫هوا خیلی بد است.‬ 0
h-vâ---syâ- b----s-. h--- b----- b-- a--- h-v- b-s-â- b-d a-t- -------------------- havâ besyâr bad ast.
Ek kom nie omdat die weer so sleg is. ‫-ن----‌-ی--چو- --ا خ-لی -- اس-.‬ ‫-- ن------ چ-- ه-- خ--- ب- ا---- ‫-ن ن-ی-آ-م چ-ن ه-ا خ-ل- ب- ا-ت-‬ --------------------------------- ‫من نمی‌آیم چون هوا خیلی بد است.‬ 0
man n--i-âya--z-r- havâ -esy-r-bad---t. m-- n-------- z--- h--- b----- b-- a--- m-n n-m---y-m z-r- h-v- b-s-â- b-d a-t- --------------------------------------- man nemi-âyam zirâ havâ besyâr bad ast.
Waarom kom hy nie? ‫--ا ---(م-د---م-‌-ید-‬ ‫--- ا- (---- ن-------- ‫-ر- ا- (-ر-) ن-ی-آ-د-‬ ----------------------- ‫چرا او (مرد) نمی‌آید؟‬ 0
c-e-- oo-(----) ------y--? c---- o- (----- n--------- c-e-â o- (-a-d- n-m---y-d- -------------------------- cherâ oo (mard) nemi-âyad?
Hy is nie uitgenooi nie. ‫ا--(--د) ر--د-و--نکرده---د.‬ ‫-- (---- ر- د--- ن---- ا---- ‫-و (-ر-) ر- د-و- ن-ر-ه ا-د-‬ ----------------------------- ‫او (مرد) را دعوت نکرده اند.‬ 0
o---m-rd- -a--v-t-n-shode as-. o- (----- d------ n------ a--- o- (-a-d- d---v-t n-s-o-e a-t- ------------------------------ oo (mard) da-avat nashode ast.
Hy kom nie omdat hy nie uitgenooi is nie. ‫---نم-‌آی- -ون--و ---د--ت نکر-- ا-د.‬ ‫-- ن------ چ-- ا- ر- د--- ن---- ا---- ‫-و ن-ی-آ-د چ-ن ا- ر- د-و- ن-ر-ه ا-د-‬ -------------------------------------- ‫او نمی‌آید چون او را دعوت نکرده اند.‬ 0
o- nem--â-a--zi---d-----t--as---e -st. o- n-------- z--- d------ n------ a--- o- n-m---y-d z-r- d---v-t n-s-o-e a-t- -------------------------------------- oo nemi-âyad zirâ da-avat nashode ast.
Waarom kom jy nie? ‫-را تو ---‌آیی؟‬ ‫--- ت- ن-------- ‫-ر- ت- ن-ی-آ-ی-‬ ----------------- ‫چرا تو نمی‌آیی؟‬ 0
cherâ--o-n----ây-? c---- t- n-------- c-e-â t- n-m---y-? ------------------ cherâ to nemi-âyi?
Ek het nie tyd nie. ‫-- وقت ن---م-‬ ‫-- و-- ن------ ‫-ن و-ت ن-ا-م-‬ --------------- ‫من وقت ندارم.‬ 0
m-- -a--- n---r-m. m-- v---- n------- m-n v-g-t n-d-r-m- ------------------ man vaght nadâram.
Ek kom nie omdat ek nie tyd het nie. ‫م----ی‌آ-م چ-ن و-ت--دا-م-‬ ‫-- ن------ چ-- و-- ن------ ‫-ن ن-ی-آ-م چ-ن و-ت ن-ا-م-‬ --------------------------- ‫من نمی‌آیم چون وقت ندارم.‬ 0
ma- -emi--y-m --râ--aght -ad-ram. m-- n-------- z--- v---- n------- m-n n-m---y-m z-r- v-g-t n-d-r-m- --------------------------------- man nemi-âyam zirâ vaght nadâram.
Waarom bly jy nie? ‫-ر- -و--می‌ما-ی؟‬ ‫--- ت- ن--------- ‫-ر- ت- ن-ی-م-ن-؟- ------------------ ‫چرا تو نمی‌مانی؟‬ 0
ch--â--o ne-i-âni? c---- t- n-------- c-e-â t- n-m-m-n-? ------------------ cherâ to nemimâni?
Ek moet nog werk. ‫----ن-- -ا- دا-م.‬ ‫-- ه--- ک-- د----- ‫-ن ه-و- ک-ر د-ر-.- ------------------- ‫من هنوز کار دارم.‬ 0
man-h-n-- k-r-----m. m-- h---- k-- d----- m-n h-n-z k-r d-r-m- -------------------- man hanuz kâr dâram.
Ek bly nie want ek moet nog werk. ‫-ن-ن-ی-م--م---- --و- ک-ر د--م-‬ ‫-- ن------- چ-- ه--- ک-- د----- ‫-ن ن-ی-م-ن- چ-ن ه-و- ک-ر د-ر-.- -------------------------------- ‫من نمی‌مانم چون هنوز کار دارم.‬ 0
ma- -e-i-m-n-m, chun --nuz --r------. m-- n---------- c--- h---- k-- d----- m-n n-m---â-a-, c-u- h-n-z k-r d-r-m- ------------------------------------- man nemi-mânam, chun hanuz kâr dâram.
Waarom gaan u nou al? ‫چرا حا-- می‌-وی--‬ ‫--- ح--- م-------- ‫-ر- ح-ل- م-‌-و-د-‬ ------------------- ‫چرا حالا می‌روید؟‬ 0
c-e-- h-lâ -irav-d? c---- h--- m------- c-e-â h-l- m-r-v-d- ------------------- cherâ hâlâ miravid?
Ek is moeg. ‫ ----سته --تم.‬ ‫ م- خ--- ه----- ‫ م- خ-ت- ه-ت-.- ---------------- ‫ من خسته هستم.‬ 0
m---k-as-- hast--. m-- k----- h------ m-n k-a-t- h-s-a-. ------------------ man khaste hastam.
Ek gaan omdat ek moeg is. ‫من-م-‌ر----ون خست---ستم.‬ ‫-- م----- چ-- خ--- ه----- ‫-ن م-‌-و- چ-ن خ-ت- ه-ت-.- -------------------------- ‫من می‌روم چون خسته هستم.‬ 0
ma- mir-va----râ-k-a-t--h-s---. m-- m------ z--- k----- h------ m-n m-r-v-m z-r- k-a-t- h-s-a-. ------------------------------- man miravam zirâ khaste hastam.
Waarom ry u nou al? ‫چرا --لا-(ب- م-ش-ن) م--ر-ید-‬ ‫--- ح--- (-- م----- م-------- ‫-ر- ح-ل- (-ا م-ش-ن- م-‌-و-د-‬ ------------------------------ ‫چرا حالا (با ماشین) می‌روید؟‬ 0
che-----lâ -b---â-hin) --r--id? c---- h--- (-- m------ m------- c-e-â h-l- (-â m-s-i-) m-r-v-d- ------------------------------- cherâ hâlâ (bâ mâshin) miravid?
Dit is al laat. ‫-یگر-د---ش-ه ا---‬ ‫---- د-- ش-- ا---- ‫-ی-ر د-ر ش-ه ا-ت-‬ ------------------- ‫دیگر دیر شده است.‬ 0
dir ---. d-- a--- d-r a-t- -------- dir ast.
Ek ry omdat dit al laat is. ‫-- م-‌ر----و---د-گ--د-- -ده ا-ت-‬ ‫-- م----- چ-- ‫---- د-- ش-- ا---- ‫-ن م-‌-و- چ-ن ‫-ی-ر د-ر ش-ه ا-ت-‬ ---------------------------------- ‫من می‌روم چون ‫دیگر دیر شده است.‬ 0
ma- -ir-v-- -i-- --r -s-. m-- m------ z--- d-- a--- m-n m-r-v-m z-r- d-r a-t- ------------------------- man miravam zirâ dir ast.

Moedertaal = emosioneel, vreemde taal - rasioneel?

Wanneer ons vreemde tale leer, stimuleer ons die brein. Ons denke verander deur studie. Ons word meer skeppend en aanpasbaar. Ingewikkelde denke is ook vir meertalige mense makliker. Studie oefen die geheue. Hoe meer ons leer, hoe beter werk dit. Iemand wat baie tale geleer het, leer ook ander dinge vinniger. Hy kan langer aandagtig op ’n onderwerp konsentreer. Gevolglik kan hy probleme vinniger oplos. Veeltalige mense kan ook beter besluit. Maar hoe hulle besluit, hang van die tale af. Die taal waarin ons dink, beïnvloed ons besluite. Sielkundiges het verskeie proefkonyne vir ’n studie ondersoek. Al die proefkonyne was tweetalig. Benewens hul moedertaal het hulle nog ’n taal gepraat. Die proefkonyne moes ’n vraag antwoord. Die vraag het met die oplossing van ’n probleem te doen gehad. In dié proses moes die proefkonyne tussen twee opsies kies. Een opsie was ’n aansienlik groter waagstuk as die ander. Die proefkonyne moes die vraag in albei tale antwoord. En die antwoorde het verander wanneer die taal verander het! Wanneer hulle hul moedertaal gepraat het, het die proefkonyne die waagstuk gekies. Maar in die vreemde taal het hulle op die veiliger opsie besluit. Na dié eksperiment moes die proefkonyne weddenskappe plaas. Hier was daar ook ’n duidelike verskil. Wanneer hulle ’n vreemde taal gebruik het, was hulle verstandiger. Die navorsers vermoed ons is meer gefokus in vreemde tale. Daarom neem ons rasionele eerder as emosionele besluite.