У-цяб-----а - -або- ---іл-н--а-тэлефо-а?
У ц--- н--- з с---- м--------- т--------
У ц-б- н-м- з с-б-й м-б-л-н-г- т-л-ф-н-?
----------------------------------------
У цябе няма з сабой мабільнага тэлефона? 0 U-tsy-be nya---z s-bo--m-bіl’n-g---el-fo--?U t----- n---- z s---- m--------- t--------U t-y-b- n-a-a z s-b-y m-b-l-n-g- t-l-f-n-?-------------------------------------------U tsyabe nyama z saboy mabіl’naga telefona?
К-лі-ла--а, у-н---у-ны--а- -е----зня-с-!
К--- л----- у н------- р-- н- с---------
К-л- л-с-а- у н-с-у-н- р-з н- с-а-н-й-я-
----------------------------------------
Калі ласка, у наступны раз не спазняйся! 0 K-lі lask-- --n--tu--- ------ s-a-nyay-y-!K--- l----- u n------- r-- n- s-----------K-l- l-s-a- u n-s-u-n- r-z n- s-a-n-a-s-a-------------------------------------------Kalі laska, u nastupny raz ne spaznyaysya!
За---а у-мяне----а пр-цы.
З----- у м--- н--- п-----
З-ў-р- у м-н- н-м- п-а-ы-
-------------------------
Заўтра у мяне няма працы. 0 Za--r--u my-ne-nya-- p-a---.Z----- u m---- n---- p------Z-u-r- u m-a-e n-a-a p-a-s-.----------------------------Zautra u myane nyama pratsy.
Н---а--,---з-------е--а-у.
Н- ж---- я з----- н- м----
Н- ж-л-, я з-ў-р- н- м-г-.
--------------------------
На жаль, я заўтра не магу. 0 N- ------ -a----tr--ne -agu.N- z----- y- z----- n- m----N- z-a-’- y- z-u-r- n- m-g-.----------------------------Na zhal’, ya zautra ne magu.
У -я---ўж- -с-ь--л-н---- г--ы--в-х--н-я?
У ц--- ў-- ё--- п---- н- г---- в--------
У ц-б- ў-о ё-ц- п-а-ы н- г-т-я в-х-д-ы-?
----------------------------------------
У цябе ўжо ёсць планы на гэтыя выхадныя? 0 U---y--e----o--o--s--p-a---n---etyya -y-h--nyy-?U t----- u--- y----- p---- n- g----- v----------U t-y-b- u-h- y-s-s- p-a-y n- g-t-y- v-k-a-n-y-?------------------------------------------------U tsyabe uzho yosts’ plany na getyya vykhadnyya?
Ці----ўж--з к--с-ці---м-в-ўс-?
Ц- т- ў-- з к------ д---------
Ц- т- ў-о з к-м-ь-і д-м-в-ў-я-
------------------------------
Ці ты ўжо з кімсьці дамовіўся? 0 Ts- -y ---- z---m-’-s---amo-іu---?T-- t- u--- z k------- d----------T-і t- u-h- z k-m-’-s- d-m-v-u-y-?----------------------------------Tsі ty uzho z kіms’tsі damovіusya?
Д--ай---е--ем---горы!
Д---- п------ у г----
Д-в-й п-е-з-м у г-р-!
---------------------
Давай паедзем у горы! 0 D-v-y --edzem u --r-!D---- p------ u g----D-v-y p-e-z-m u g-r-!---------------------Davay paedzem u gory!
Я-заеду-п----бе - оф--.
Я з---- п- ц--- ў о----
Я з-е-у п- ц-б- ў о-і-.
-----------------------
Я заеду па цябе ў офіс. 0 Y- z-edu-pa-t--a-e-u--fі-.Y- z---- p- t----- u o----Y- z-e-u p- t-y-b- u o-і-.--------------------------Ya zaedu pa tsyabe u ofіs.
Я -а--у -а-ц-бе--а--му.
Я з---- п- ц--- д------
Я з-е-у п- ц-б- д-д-м-.
-----------------------
Я заеду па цябе дадому. 0 Y----edu pa -sy-be-------.Y- z---- p- t----- d------Y- z-e-u p- t-y-b- d-d-m-.--------------------------Ya zaedu pa tsyabe dadomu.
Я --б-р---ябе-з---ы-ы----аў-о-у-а.
Я з----- ц--- з п------- а--------
Я з-б-р- ц-б- з п-ы-ы-к- а-т-б-с-.
----------------------------------
Я забяру цябе з прыпынку аўтобуса. 0 Y- --bya-u-t--a-- z---ypyn---a-tob-sa.Y- z------ t----- z p------- a--------Y- z-b-a-u t-y-b- z p-y-y-k- a-t-b-s-.--------------------------------------Ya zabyaru tsyabe z prypynku autobusa.
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker.
Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea.
Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan.
Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører.
Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene.
For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk.
Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene.
Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder.
En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet.
Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen.
Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende.
Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system.
Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter.
Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form.
Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.