Ј---- ---В- -з --ро--?
Јесте ли Ви из Европе?
Ј-с-е л- В- и- Е-р-п-?
----------------------
Јесте ли Ви из Европе? 0 Je-t------i -z -v--pe?Jeste li Vi iz Evrope?J-s-e l- V- i- E-r-p-?----------------------Jeste li Vi iz Evrope?
Је-те--и-В- из -мер--е?
Јесте ли Ви из Америке?
Ј-с-е л- В- и- А-е-и-е-
-----------------------
Јесте ли Ви из Америке? 0 Je--e--i-V---z-----ik-?Jeste li Vi iz Amerike?J-s-e l- V- i- A-e-i-e------------------------Jeste li Vi iz Amerike?
Ј-ст---и----и---зи--?
Јесте ли Ви из Азије?
Ј-с-е л- В- и- А-и-е-
---------------------
Јесте ли Ви из Азије? 0 Jest--------i- --i--?Jeste li Vi iz Azije?J-s-e l- V- i- A-i-e----------------------Jeste li Vi iz Azije?
У--ој-м--о---- -те-смешт---?
У којем хотелу сте смештени?
У к-ј-м х-т-л- с-е с-е-т-н-?
----------------------------
У којем хотелу сте смештени? 0 U --j-m -o---u-s-e--mešt-ni?U kojem hotelu ste smešteni?U k-j-m h-t-l- s-e s-e-t-n-?----------------------------U kojem hotelu ste smešteni?
Ко--к- -у-о---е -ећ--в--?
Колико дуго сте већ овде?
К-л-к- д-г- с-е в-ћ о-д-?
-------------------------
Колико дуго сте већ овде? 0 K---k--du-- --- v--- -v-e?Koliko dugo ste vec- ovde?K-l-k- d-g- s-e v-c- o-d-?--------------------------Koliko dugo ste već ovde?
К--ик--дуго о--ај-те?
Колико дуго остајете?
К-л-к- д-г- о-т-ј-т-?
---------------------
Колико дуго остајете? 0 Ko--k- d-go --taje-e?Koliko dugo ostajete?K-l-k- d-g- o-t-j-t-?---------------------Koliko dugo ostajete?
До-ада--и --м--- о--е?
Допада ли Вам се овде?
Д-п-д- л- В-м с- о-д-?
----------------------
Допада ли Вам се овде? 0 D------li---m-se --d-?Dopada li Vam se ovde?D-p-d- l- V-m s- o-d-?----------------------Dopada li Vam se ovde?
Јес-е -и овде-н--г--ишњ---од-ору?
Јесте ли овде на годишњем одмору?
Ј-с-е л- о-д- н- г-д-ш-е- о-м-р-?
---------------------------------
Јесте ли овде на годишњем одмору? 0 J--te-li-o-d- -a-go-i--j-m----oru?Jeste li ovde na godišnjem odmoru?J-s-e l- o-d- n- g-d-š-j-m o-m-r-?----------------------------------Jeste li ovde na godišnjem odmoru?
О----е-мој- -д---а.
Ово је моја адреса.
О-о ј- м-ј- а-р-с-.
-------------------
Ово је моја адреса. 0 O-o j--m-ja a---s-.Ovo je moja adresa.O-o j- m-j- a-r-s-.-------------------Ovo je moja adresa.
Хо---------е-сутр- -и-е-и?
Хоћемо ли се сутра видети?
Х-ћ-м- л- с- с-т-а в-д-т-?
--------------------------
Хоћемо ли се сутра видети? 0 Hoć-mo -- se---tra-------?Hoc-emo li se sutra videti?H-c-e-o l- s- s-t-a v-d-t-?---------------------------Hoćemo li se sutra videti?
Ж-о ми -е,--ма--ве--су--- -еш-о -огов-р---.
Жао ми је, имам већ сутра нешто договорено.
Ж-о м- ј-, и-а- в-ћ с-т-а н-ш-о д-г-в-р-н-.
-------------------------------------------
Жао ми је, имам већ сутра нешто договорено. 0 Ž-o mi--e, -m-m----́ -u-r---e-to dogovor-no.Žao mi je, imam vec- sutra nešto dogovoreno.Ž-o m- j-, i-a- v-c- s-t-a n-š-o d-g-v-r-n-.--------------------------------------------Žao mi je, imam već sutra nešto dogovoreno.
Met tale kan ons kommunikeer.
Ons kan vir ander sê wat ons dink of voel.
Skryf het ook dié funksie.
Die meeste tale het ’n geskrewe vorm, of skrif.
Skrif bestaan uit karakters.
Die karakters kan baie verskil.
Die meeste skrifte bestaan uit letters.
Dié letters vorm ’n alfabet.
’n Alfabet is ’n geordendede stel grafiese simbole.
Die karakters word volgens bepaalde reëls saamgevoeg om woorde te vorm.
Elke karakter het ’n vaste uitspraak.
Die term “alfabet” kom uit die Griekse taal.
Daarin is die eerste twee letters “alfa” en “beta” genoem.
In die geskiedenis was daar baie verskillende alfabette.
Mense het meer as 3 000 jaar gelede al karakters gebruik.
Vroeër was die karakters magiese simbole.
Net ’n paar mense het geweet wat hulle beteken.
Later het die karakters hul simboliese aard verloor.
Deesdae het letters geen betekenis nie.
Hulle het net betekenis wanneer hulle met ander letters gekombineer word.
Karakters soos dié in Chinees werk anders.
Hulle lyk soos tekeninge en stel dikwels voor wat hulle beteken.
Wanneer ons skryf, kodeer ons ons gedagtes.
Ons gebruik karakters om ons kennis aan te teken.
Ons brein het geleer hoe om die alfabet te ontsyfer.
Karakters word woorde, woorde word idees.
So kan ’n teks duisende jare voortbestaan.
En nog steeds verstaan word…