Parlør

no Spørre etter veien   »   lt Kelio teiravimasis

40 [førti]

Spørre etter veien

Spørre etter veien

40 [keturiasdešimt]

Kelio teiravimasis

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk litauisk Spill Mer
Unnskyld (meg)! At--pra---! A---------- A-s-p-a-a-! ----------- Atsiprašau! 0
Kan du hjelpe meg? A- ga-ite man-p-----? A- g----- m-- p------ A- g-l-t- m-n p-d-t-? --------------------- Ar galite man padėti? 0
Hvor finner jeg en god restaurant her? Ku- č-a-----ge-a- -e-to-an--? K-- č-- y-- g---- r---------- K-r č-a y-a g-r-s r-s-o-a-a-? ----------------------------- Kur čia yra geras restoranas? 0
Gå til venstre ved hjørnet. Ei-----į------ už--am-o. E----- į k---- u- k----- E-k-t- į k-i-ę u- k-m-o- ------------------------ Eikite į kairę už kampo. 0
Gå så et stykke rett fram. P-s-u----uputį p-e--i---ti---ai. P----- t------ p------- t------- P-s-u- t-u-u-į p-e-k-t- t-e-i-i- -------------------------------- Paskui truputį paeikite tiesiai. 0
Gå så hundre meter til høyre. Pa-ku--š---- me--ų-e--ite----e---. P----- š---- m---- e----- į d----- P-s-u- š-m-ą m-t-ų e-k-t- į d-š-ę- ---------------------------------- Paskui šimtą metrų eikite į dešnę. 0
Du kan også ta bussen. (Jūs- g--ite v-ž-uo-i----au-o--su. (---- g----- v------- i- a-------- (-ū-) g-l-t- v-ž-u-t- i- a-t-b-s-. ---------------------------------- (Jūs) galite važiuoti ir autobusu. 0
Du kan også ta trikken. (Jū-)--a-ite---žiuo-i -r-t-amv-j--i. (---- g----- v------- i- t---------- (-ū-) g-l-t- v-ž-u-t- i- t-a-v-j-m-. ------------------------------------ (Jūs) galite važiuoti ir tramvajumi. 0
Du kan bare kjøre etter meg. (--s--g-l-t--t---io- --skui-m--- --ž--ot-. (---- g----- t------ p----- m--- v-------- (-ū-) g-l-t- t-e-i-g p-s-u- m-n- v-ž-u-t-. ------------------------------------------ (Jūs) galite tiesiog paskui mane važiuoti. 0
Hvordan kommer jeg til fotballstadionet? K-ip---- n-vyk-i į -ut-----st--i---? K--- m-- n------ į f------ s-------- K-i- m-n n-v-k-i į f-t-o-o s-a-i-n-? ------------------------------------ Kaip man nuvykti į futbolo stadioną? 0
Gå over broen. Važ---kite---r -i-t-! V--------- p-- t----- V-ž-u-k-t- p-r t-l-ą- --------------------- Važiuokite per tiltą! 0
Kjør gjennom tunnelen. V-ž--oki----er-t-n---! V--------- p-- t------ V-ž-u-k-t- p-r t-n-l-! ---------------------- Važiuokite per tunelį! 0
Kjør til du kommer til det tredje lyskrysset. V-ž--o-i---i-i -re--- -v-es-f---. V--------- i-- t----- š---------- V-ž-u-k-t- i-i t-e-i- š-i-s-f-r-. --------------------------------- Važiuokite iki trečio šviesoforo. 0
Ta så første veien til høyre. Pas--i-pa---it- į p-r-ą ga--- -eš--ėje. P----- p------- į p---- g---- d-------- P-s-u- p-s-k-t- į p-r-ą g-t-ę d-š-n-j-. --------------------------------------- Paskui pasukite į pirmą gatvę dešinėje. 0
Kjør deretter rett fram ved det neste krysset. Pa--u-----iu-ki----i-siai--er --tą s--k-y-ą. P----- v--------- t------ p-- k--- s-------- P-s-u- v-ž-u-k-t- t-e-i-i p-r k-t- s-n-r-ž-. -------------------------------------------- Paskui važiuokite tiesiai per kitą sankryžą. 0
Unnskyld, hvordan kommer jeg til flyplassen? A-sip--ša-,------(m-n) n-vyk-i - -r- ---t-? A---------- k--- (---- n------ į o-- u----- A-s-p-a-a-, k-i- (-a-) n-v-k-i į o-o u-s-ą- ------------------------------------------- Atsiprašau, kaip (man) nuvykti į oro uostą? 0
Det er best du tar T-banen. G-ri---ia---a---ok-te--etro. G--------- v--------- m----- G-r-a-s-a- v-ž-u-k-t- m-t-o- ---------------------------- Geriausiai važiuokite metro. 0
Bare kjør til siste stopp. Ti---og---ži-oki-e --i-g-lut-------oties. T------ v--------- i-- g-------- s------- T-e-i-g v-ž-u-k-t- i-i g-l-t-n-s s-o-i-s- ----------------------------------------- Tiesiog važiuokite iki galutinės stoties. 0

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Serbisk er morsmål for omtrent 12 millioner mennesker. De fleste av disse bor i Serbia og andre land i Sørøst-Europa. Serbisk er et Sør-slavisk språk. Det er nært beslektet med Kroatisk og Bosnisk. Grammatikken og ordforrådet er svært likt. Det er ingen problemer for Serbere, Kroatere og Bosniere å snakke sammen. Det Serbiske alfabetet har 30 bokstaver. Hver og en bokstav har sin unike uttalelse. Det er paralleller til tradisjonelle tonespråk. For eksempel i Kinesisk endrer ord mening ut i fra tonefallet. Noe av det samme gjelder Serbisk. Men I dette tilfellet er det bare på tonehøyden av aksent stavelser som spiller en rolle. Den svært bøyelige språkkulturen er et kjennetegn på Serbisk. Dette vil si at substantiver, verb, adjektiv og pronomen alltid blir bøyd. Hvis du er interessert i grammatiske strukturer, bør du definitivt lære deg Serbisk!