Parlør

no Årstider og vær   »   bg Сезоните и времето

16 [seksten]

Årstider og vær

Årstider og vær

16 [шестнайсет]

16 [shestnayset]

Сезоните и времето

[Sezonite i vremeto]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk bulgarsk Spill Mer
Dette er årstidene: То---с- -е-о-и--: Т--- с- с-------- Т-в- с- с-з-н-т-: ----------------- Това са сезоните: 0
T-va--a ----ni--: T--- s- s-------- T-v- s- s-z-n-t-: ----------------- Tova sa sezonite:
Våren, sommeren, п--лет- ля-о, п------ л---- п-о-е-, л-т-, ------------- пролет, лято, 0
p---et, l--to, p------ l----- p-o-e-, l-a-o- -------------- prolet, lyato,
høsten og vinteren. есен---зим-. е--- и з---- е-е- и з-м-. ------------ есен и зима. 0
e-e- i zi--. e--- i z---- e-e- i z-m-. ------------ esen i zima.
Sommeren er varm. Л----о - горе--. Л----- е г------ Л-т-т- е г-р-щ-. ---------------- Лятото е горещо. 0
L-at-t- ye--or-shcho. L------ y- g--------- L-a-o-o y- g-r-s-c-o- --------------------- Lyatoto ye goreshcho.
Om sommeren skinner sola. През ---ото--лъ-це-о ---е. П--- л----- с------- г---- П-е- л-т-т- с-ъ-ц-т- г-е-. -------------------------- През лятото слънцето грее. 0
Pr-z-l-atot- -l-n----o---e-. P--- l------ s-------- g---- P-e- l-a-o-o s-y-t-e-o g-e-. ---------------------------- Prez lyatoto slyntseto gree.
Om sommeren går vi gjerne tur. През-л--о-- ни--- -до---с--и- -- разх-ж-ам-. П--- л----- н-- с у---------- с- р---------- П-е- л-т-т- н-е с у-о-о-с-в-е с- р-з-о-д-м-. -------------------------------------------- През лятото ние с удоволствие се разхождаме. 0
Pre----at------e s u-o--l--v-- s--ra-kho-hd-me. P--- l------ n-- s u---------- s- r------------ P-e- l-a-o-o n-e s u-o-o-s-v-e s- r-z-h-z-d-m-. ----------------------------------------------- Prez lyatoto nie s udovolstvie se razkhozhdame.
Vinteren er kald. З-ма---е -------. З----- е с------- З-м-т- е с-у-е-а- ----------------- Зимата е студена. 0
Z-m-ta -- -tud--a. Z----- y- s------- Z-m-t- y- s-u-e-a- ------------------ Zimata ye studena.
Om vinteren snør og regner det. През з-м--- в-л---н-г-и-- ----. П--- з----- в--- с--- и-- д---- П-е- з-м-т- в-л- с-я- и-и д-ж-. ------------------------------- През зимата вали сняг или дъжд. 0
P-ez--i-at- --l- -n-ag --- ----d. P--- z----- v--- s---- i-- d----- P-e- z-m-t- v-l- s-y-g i-i d-z-d- --------------------------------- Prez zimata vali snyag ili dyzhd.
Om vinteren blir vi gjerne hjemme. П------мата----ч----да стои- -к-щи. П--- з----- о------ д- с---- в----- П-е- з-м-т- о-и-а-е д- с-о-м в-ъ-и- ----------------------------------- През зимата обичаме да стоим вкъщи. 0
Prez-zi-a-a------am-----st--m v--shc--. P--- z----- o------- d- s---- v-------- P-e- z-m-t- o-i-h-m- d- s-o-m v-y-h-h-. --------------------------------------- Prez zimata obichame da stoim vkyshchi.
Det er kaldt. Сту-----е. С------ е- С-у-е-о е- ---------- Студено е. 0
Stu-----y-. S------ y-- S-u-e-o y-. ----------- Studeno ye.
Det regner. В--- д--д. В--- д---- В-л- д-ж-. ---------- Вали дъжд. 0
V--i -y---. V--- d----- V-l- d-z-d- ----------- Vali dyzhd.
Det blåser. Духа -ят-р. Д--- в----- Д-х- в-т-р- ----------- Духа вятър. 0
D--h- vy--y-. D---- v------ D-k-a v-a-y-. ------------- Dukha vyatyr.
Det er varmt. Т-пло е. Т---- е- Т-п-о е- -------- Топло е. 0
To--- ye. T---- y-- T-p-o y-. --------- Toplo ye.
Det er sol. С---ч-во-е. С------- е- С-ъ-ч-в- е- ----------- Слънчево е. 0
S-y--h--- ye. S-------- y-- S-y-c-e-o y-. ------------- Slynchevo ye.
Det er fint. Яс-о-е. Я--- е- Я-н- е- ------- Ясно е. 0
Y--n--y-. Y---- y-- Y-s-o y-. --------- Yasno ye.
Hvordan er været i dag? Ка--- е в--м-то д---? К---- е в------ д---- К-к-о е в-е-е-о д-е-? --------------------- Какво е времето днес? 0
Kak-o--e---e---- -ne-? K---- y- v------ d---- K-k-o y- v-e-e-o d-e-? ---------------------- Kakvo ye vremeto dnes?
I dag er det kaldt. Д-е- е ст-ден-. Д--- е с------- Д-е- е с-у-е-о- --------------- Днес е студено. 0
Dn-s-ye st--eno. D--- y- s------- D-e- y- s-u-e-o- ---------------- Dnes ye studeno.
I dag er det varmt. Дн-- е-т-пло. Д--- е т----- Д-е- е т-п-о- ------------- Днес е топло. 0
D-es -- ---lo. D--- y- t----- D-e- y- t-p-o- -------------- Dnes ye toplo.

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.