Parlør

no Årstider og vær   »   kk Seasons and Weather

16 [seksten]

Årstider og vær

Årstider og vær

16 [он алты]

16 [on altı]

Seasons and Weather

[Jıl mezgili jäne awa-rayı]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk kasakhisk Spill Mer
Dette er årstidene: Мы--у жыл -е-гілд---: М---- ж-- м---------- М-н-у ж-л м-з-і-д-р-: --------------------- Мынау жыл мезгілдері: 0
Mı-a- -ıl --z-il--ri: M---- j-- m---------- M-n-w j-l m-z-i-d-r-: --------------------- Mınaw jıl mezgilderi:
Våren, sommeren, к---ем- -а-, к------ ж--- к-к-е-, ж-з- ------------ көктем, жаз, 0
k-k-em, j--, k------ j--- k-k-e-, j-z- ------------ köktem, jaz,
høsten og vinteren. кү---ә-е-қы-. к-- ж--- қ--- к-з ж-н- қ-с- ------------- күз және қыс. 0
küz-j-n- -ıs. k-- j--- q--- k-z j-n- q-s- ------------- küz jäne qıs.
Sommeren er varm. Ж-з ысты-. Ж-- ы----- Ж-з ы-т-қ- ---------- Жаз ыстық. 0
J-- -st--. J-- ı----- J-z ı-t-q- ---------- Jaz ıstıq.
Om sommeren skinner sola. Жа-д- -ү----рқ-р-- -----ы. Ж---- к-- ж------- т------ Ж-з-а к-н ж-р-ы-а- т-р-д-. -------------------------- Жазда күн жарқырап тұрады. 0
Ja--- kün -arq---p --r---. J---- k-- j------- t------ J-z-a k-n j-r-ı-a- t-r-d-. -------------------------- Jazda kün jarqırap turadı.
Om sommeren går vi gjerne tur. Ж-з-- --- -ер-е---ге-ді -н-тамыз. Ж---- б-- с------------ ұ-------- Ж-з-а б-з с-р-е-д-г-н-і ұ-а-а-ы-. --------------------------------- Жазда біз серуендегенді ұнатамыз. 0
J---- ----ser---d-g-n---un----ı-. J---- b-- s------------ u-------- J-z-a b-z s-r-e-d-g-n-i u-a-a-ı-. --------------------------------- Jazda biz serwendegendi unatamız.
Vinteren er kald. Қ-с---ық. Қ-- с---- Қ-с с-ы-. --------- Қыс суық. 0
Q-s---ıq. Q-- s---- Q-s s-ı-. --------- Qıs swıq.
Om vinteren snør og regner det. Қыс-а--а- не-ж-ң-ы---а----. Қ---- қ-- н- ж----- ж------ Қ-с-а қ-р н- ж-ң-ы- ж-у-д-. --------------------------- Қыста қар не жаңбыр жауады. 0
Qıs----a--ne jañ--r-j--a-ı. Q---- q-- n- j----- j------ Q-s-a q-r n- j-ñ-ı- j-w-d-. --------------------------- Qısta qar ne jañbır jawadı.
Om vinteren blir vi gjerne hjemme. Қыс-- б---ү-де --л--н-- ұ---амы-. Қ---- б-- ү--- б------- ұ-------- Қ-с-а б-з ү-д- б-л-а-д- ұ-а-а-ы-. --------------------------------- Қыста біз үйде болғанды ұнатамыз. 0
Q-sta-b-- üy-e --l-and---na----z. Q---- b-- ü--- b------- u-------- Q-s-a b-z ü-d- b-l-a-d- u-a-a-ı-. --------------------------------- Qısta biz üyde bolğandı unatamız.
Det er kaldt. Кү- с-ық. К-- с---- К-н с-ы-. --------- Күн суық. 0
Kün s-ı-. K-- s---- K-n s-ı-. --------- Kün swıq.
Det regner. Жа-б-р жау------. Ж----- ж---- т--- Ж-ң-ы- ж-у-п т-р- ----------------- Жаңбыр жауып тұр. 0
J-ñb---ja-ıp --r. J----- j---- t--- J-ñ-ı- j-w-p t-r- ----------------- Jañbır jawıp tur.
Det blåser. Жел--оғ-п-т-р. Ж-- с---- т--- Ж-л с-ғ-п т-р- -------------- Жел соғып тұр. 0
J-- -oğ-p-tu-. J-- s---- t--- J-l s-ğ-p t-r- -------------- Jel soğıp tur.
Det er varmt. К-н-ж--ы. К-- ж---- К-н ж-л-. --------- Күн жылы. 0
Kün-j--ı. K-- j---- K-n j-l-. --------- Kün jılı.
Det er sol. Күн-ш-ғ-- --р. К-- ш---- т--- К-н ш-ғ-п т-р- -------------- Күн шығып тұр. 0
Kü--şığ-----r. K-- ş---- t--- K-n ş-ğ-p t-r- -------------- Kün şığıp tur.
Det er fint. К----шы-. К-- а---- К-н а-ы-. --------- Күн ашық. 0
Kün a--q. K-- a---- K-n a-ı-. --------- Kün aşıq.
Hvordan er været i dag? Бүг-- ----ра-- қ----й? Б---- а------- қ------ Б-г-н а-а-р-й- қ-н-а-? ---------------------- Бүгін ауа-райы қандай? 0
Büg----w--------and--? B---- a------- q------ B-g-n a-a-r-y- q-n-a-? ---------------------- Bügin awa-rayı qanday?
I dag er det kaldt. Бү--- суық. Б---- с---- Б-г-н с-ы-. ----------- Бүгін суық. 0
Bü-in s--q. B---- s---- B-g-n s-ı-. ----------- Bügin swıq.
I dag er det varmt. Бүгі---ы-ы. Б---- ж---- Б-г-н ж-л-. ----------- Бүгін жылы. 0
Büg-- j-l-. B---- j---- B-g-n j-l-. ----------- Bügin jılı.

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Gresk er et Indo-Europeisk språk. Men det er ikke relatert til noe annet språk i verden. Moderne Gresk må ikke bli forvirret med Gammel Gresk. Gammel Gresk er fortsatt undervist i mange skoler og universiteter. Det var en gang språket av filosofi og vitenskap. Det ble også brukt som felles språk for de som reiste gjennom den antikke verden. Moderne Gresk er morsmål for rundt 13 millioner mennesker. Det har utviklet seg fra gammelgresk. Det er vanskelig og si når moderne gresk dukket opp. Det som er sikkert er at det er en enklere struktur enn gammelgresk. Men i moderne gresk har det blitt bevart mange arkaiske former. Det er et veldig ensartet språk, det er ingen sterke dialekter. Det er skrevet med det greske alfabet, som er nesten 2500 år gammelt. En interessant fakta er at Gresk er blant de språkene i verden som har størst vokabular. Hvis du liker å lære ordforråd, så bør du starte med Gresk.