Parlør

no Å lære fremmedspråk   »   bg Изучаване на чужди езици

23 [tjuetre]

Å lære fremmedspråk

Å lære fremmedspråk

23 [двайсет и три]

23 [dvayset i tri]

Изучаване на чужди езици

[Izuchavane na chuzhdi yezitsi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk bulgarsk Spill Mer
Hvor har du lært spansk? Къд---т---ч--- -с-а-ск-? Къде сте учили испански? К-д- с-е у-и-и и-п-н-к-? ------------------------ Къде сте учили испански? 0
K-d--st- u-h-l- ----nski? Kyde ste uchili ispanski? K-d- s-e u-h-l- i-p-n-k-? ------------------------- Kyde ste uchili ispanski?
Snakker du portugisisk også? М-же---л------о-о---е-- по--у---ск-? Можете ли да говорите и португалски? М-ж-т- л- д- г-в-р-т- и п-р-у-а-с-и- ------------------------------------ Можете ли да говорите и португалски? 0
Moz--te-l--d- g--orit- i ---t-g-l---? Mozhete li da govorite i portugalski? M-z-e-e l- d- g-v-r-t- i p-r-u-a-s-i- ------------------------------------- Mozhete li da govorite i portugalski?
Ja, og jeg kan litt italiensk også. Д-, гов--- и малк- италиа-ски. Да, говоря и малко италиански. Д-, г-в-р- и м-л-о и-а-и-н-к-. ------------------------------ Да, говоря и малко италиански. 0
D-, --vo-ya i-m---o----l-ansk-. Da, govorya i malko italianski. D-, g-v-r-a i m-l-o i-a-i-n-k-. ------------------------------- Da, govorya i malko italianski.
Jeg synes du snakker veldig bra. М--л-, ч- гов-р------ого--об--. Мисля, че говорите много добре. М-с-я- ч- г-в-р-т- м-о-о д-б-е- ------------------------------- Мисля, че говорите много добре. 0
Misl--,---e--ov-ri----no-o-dobr-. Mislya, che govorite mnogo dobre. M-s-y-, c-e g-v-r-t- m-o-o d-b-e- --------------------------------- Mislya, che govorite mnogo dobre.
Språkene ligner på hverandre. Е--ц-т- -а-д----------и. Езиците са доста близки. Е-и-и-е с- д-с-а б-и-к-. ------------------------ Езиците са доста близки. 0
Ez-tsit- s----sta--l-z--. Ezitsite sa dosta blizki. E-i-s-t- s- d-s-a b-i-k-. ------------------------- Ezitsite sa dosta blizki.
Jeg kan godt forstå dem. Аз -ога--а-г- р------м-доб-е. Аз мога да ги разбирам добре. А- м-г- д- г- р-з-и-а- д-б-е- ----------------------------- Аз мога да ги разбирам добре. 0
A- -oga ----i ra-bira--dobre. Az moga da gi razbiram dobre. A- m-g- d- g- r-z-i-a- d-b-e- ----------------------------- Az moga da gi razbiram dobre.
Men å snakke og skrive er vanskelig. Н- го-о-ен-то - пи-а-ет-----т----и. Но говоренето и писането са трудни. Н- г-в-р-н-т- и п-с-н-т- с- т-у-н-. ----------------------------------- Но говоренето и писането са трудни. 0
No go-or----o----------- sa--ru--i. No govoreneto i pisaneto sa trudni. N- g-v-r-n-t- i p-s-n-t- s- t-u-n-. ----------------------------------- No govoreneto i pisaneto sa trudni.
Jeg gjør mange feil. Вс---ще-----я--но-----е-к-. Все още правя много грешки. В-е о-е п-а-я м-о-о г-е-к-. --------------------------- Все още правя много грешки. 0
V-- o---he--r--ya m---o gresh--. Vse oshche pravya mnogo greshki. V-e o-h-h- p-a-y- m-o-o g-e-h-i- -------------------------------- Vse oshche pravya mnogo greshki.
Du må alltid korrigere meg, takk. М---,-п-пр--яйт- м------ги. Моля, поправяйте ме винаги. М-л-, п-п-а-я-т- м- в-н-г-. --------------------------- Моля, поправяйте ме винаги. 0
Mo---, p-p-avya-te--- ---ag-. Molya, popravyayte me vinagi. M-l-a- p-p-a-y-y-e m- v-n-g-. ----------------------------- Molya, popravyayte me vinagi.
Uttalen din er veldig bra. П---зн----ие-- -----мн-го ----о. Произношението Ви е много добро. П-о-з-о-е-и-т- В- е м-о-о д-б-о- -------------------------------- Произношението Ви е много добро. 0
Pr-i-no---n-et- V---- -n--- --br-. Proiznoshenieto Vi ye mnogo dobro. P-o-z-o-h-n-e-o V- y- m-o-o d-b-o- ---------------------------------- Proiznoshenieto Vi ye mnogo dobro.
Du har en liten aksent. Им--е--ла- акцен-. Имате слаб акцент. И-а-е с-а- а-ц-н-. ------------------ Имате слаб акцент. 0
Im------ab -k---n-. Imate slab aktsent. I-a-e s-a- a-t-e-t- ------------------- Imate slab aktsent.
Man kan høre hvor du kommer fra. Р--бир- -е---къ---с--. Разбира се откъде сте. Р-з-и-а с- о-к-д- с-е- ---------------------- Разбира се откъде сте. 0
R---ir---- o-ky-e st-. Razbira se otkyde ste. R-z-i-a s- o-k-d- s-e- ---------------------- Razbira se otkyde ste.
Hva er morsmålet ditt? К-къ- е м-йч---ят -и ез-к? Какъв е майчиният Ви език? К-к-в е м-й-и-и-т В- е-и-? -------------------------- Какъв е майчиният Ви език? 0
K-k-v--e----c-i---at-Vi --zik? Kakyv ye maychiniyat Vi yezik? K-k-v y- m-y-h-n-y-t V- y-z-k- ------------------------------ Kakyv ye maychiniyat Vi yezik?
Går du på språkkurs? П--ещ---те-ли----к---к--с? Посещавате ли езиков курс? П-с-щ-в-т- л- е-и-о- к-р-? -------------------------- Посещавате ли езиков курс? 0
Pos-sh---v-----i--ezik-- k--s? Poseshchavate li yezikov kurs? P-s-s-c-a-a-e l- y-z-k-v k-r-? ------------------------------ Poseshchavate li yezikov kurs?
Hvilken lærebok bruker du? Кой-у-е---к-и-п-лзв-т-? Кой учебник използвате? К-й у-е-н-к и-п-л-в-т-? ----------------------- Кой учебник използвате? 0
K-y-u--e--ik ----l--a-e? Koy uchebnik izpolzvate? K-y u-h-b-i- i-p-l-v-t-? ------------------------ Koy uchebnik izpolzvate?
Jeg kommer ikke på hva den heter akkurat nå. В---м-н----е----я-к-к ----а--а. В момента не зная как се казва. В м-м-н-а н- з-а- к-к с- к-з-а- ------------------------------- В момента не зная как се казва. 0
V-m--en-a n- z--y----k -e k--v-. V momenta ne znaya kak se kazva. V m-m-n-a n- z-a-a k-k s- k-z-a- -------------------------------- V momenta ne znaya kak se kazva.
Jeg husker ikke tittelen. Не-се--е-а- -- --гл------. Не се сещам за заглавието. Н- с- с-щ-м з- з-г-а-и-т-. -------------------------- Не се сещам за заглавието. 0
N---e---shcham -a----l-vieto. Ne se seshcham za zaglavieto. N- s- s-s-c-a- z- z-g-a-i-t-. ----------------------------- Ne se seshcham za zaglavieto.
Det har jeg glemt. З-бр-в-х--о. Забравих го. З-б-а-и- г-. ------------ Забравих го. 0
Za-ra-i-- --. Zabravikh go. Z-b-a-i-h g-. ------------- Zabravikh go.

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Katalansk er et medlem av den Romanske språkfamilien. Det er nært i slekt med Spansk, Fransk og Italiensk. Det snakkes i Andorra, Catalonia-regionen i Spania og på Balearene. Katalansk snakkes også i deler av Aragon og Valencia. Det er i alt 12 millioner mennesker som snakker eller forstår Katalansk. Språket oppsto i Pyreneene regionen mellom det 8. og 10. århundre. Det spredte seg deretter til sør og øst gjennom territoriale erobringer. Det er viktig å merke seg at Katalansk ikke er en dialekt av Spansk. Det er utviklet fra Vulgærlatin og er ansett som et selvstendig språk. Så, Spanjoler og latinamerikanere forstår ikke automatisk dette språket. Strukturen i Katalansk ligner veldig på andre i det Romanske språk. Men det er også noen ting som ikke forekommer i andre språk. De som snakker Katalansk er veldig stolt av språket sitt. At folk skal lære seg Katalansk, har vært fremmet av politiske grupper i et par århundrer. Lær Katalansk - dette språket har en framtid!