Parlør

no Ute i naturen   »   hr U prirodi

26 [tjueseks]

Ute i naturen

Ute i naturen

26 [dvadeset i šest]

U prirodi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk kroatisk Spill Mer
Ser du tårnet der borte? V-d-- li---mo---ran-? Vidiš li tamo toranj? V-d-š l- t-m- t-r-n-? --------------------- Vidiš li tamo toranj? 0
Ser du fjellet der borte? V---- li--amo br-j--? Vidiš li tamo brijeg? V-d-š l- t-m- b-i-e-? --------------------- Vidiš li tamo brijeg? 0
Ser du landsbyen der borte? V-d-š l- -amo s---? Vidiš li tamo selo? V-d-š l- t-m- s-l-? ------------------- Vidiš li tamo selo? 0
Ser du elven der borte? Vi----li--am--ri-e-u? Vidiš li tamo rijeku? V-d-š l- t-m- r-j-k-? --------------------- Vidiš li tamo rijeku? 0
Ser du broen der borte? V---- -i-ta-- -os-? Vidiš li tamo most? V-d-š l- t-m- m-s-? ------------------- Vidiš li tamo most? 0
Ser du vannet der borte? Vi--š--i---m--je----? Vidiš li tamo jezero? V-d-š l- t-m- j-z-r-? --------------------- Vidiš li tamo jezero? 0
Jeg liker den fuglen der. О-a-p-i-a t-m---i-s---viđa. Оna ptica tamo mi se sviđa. О-a p-i-a t-m- m- s- s-i-a- --------------------------- Оna ptica tamo mi se sviđa. 0
Jeg liker det treet der. S---a-mi-se -no-d--o-t-mo. Sviđa mi se ono drvo tamo. S-i-a m- s- o-o d-v- t-m-. -------------------------- Sviđa mi se ono drvo tamo. 0
Jeg liker denne steinen. S--đ---- s--o-a- --m-n-ov-j-. Sviđa mi se ovaj kamen ovdje. S-i-a m- s- o-a- k-m-n o-d-e- ----------------------------- Sviđa mi se ovaj kamen ovdje. 0
Jeg liker den parken der. О-aj p-rk----o----s--svi--. Оnaj park tamo mi se sviđa. О-a- p-r- t-m- m- s- s-i-a- --------------------------- Оnaj park tamo mi se sviđa. 0
Jeg liker den hagen der. Sv--a--i--- --aj-v-t-ta--. Sviđa mi se onaj vrt tamo. S-i-a m- s- o-a- v-t t-m-. -------------------------- Sviđa mi se onaj vrt tamo. 0
Jeg liker denne blomsten. O----c-ije- o--je----s--svi-a. Ovaj cvijet ovdje mi se sviđa. O-a- c-i-e- o-d-e m- s- s-i-a- ------------------------------ Ovaj cvijet ovdje mi se sviđa. 0
Jeg synes det er pent. M--lim----je -----o. Mislim da je lijepo. M-s-i- d- j- l-j-p-. -------------------- Mislim da je lijepo. 0
Jeg synes det er interessant. Misl---da je in---e------. Mislim da je interesantno. M-s-i- d- j- i-t-r-s-n-n-. -------------------------- Mislim da je interesantno. 0
Jeg synes det er vakkert. Misl-m-da--- p---r--n-. Mislim da je prekrasno. M-s-i- d- j- p-e-r-s-o- ----------------------- Mislim da je prekrasno. 0
Jeg synes det er stygt. M--li- -a--e r-ž--. Mislim da je ružno. M-s-i- d- j- r-ž-o- ------------------- Mislim da je ružno. 0
Jeg synes det er kjedelig. M---im-d- j---osa--o. Mislim da je dosadno. M-s-i- d- j- d-s-d-o- --------------------- Mislim da je dosadno. 0
Jeg synes det er fryktelig. Mi-----d- je-to --r-š-o. Mislim da je to strašno. M-s-i- d- j- t- s-r-š-o- ------------------------ Mislim da je to strašno. 0

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.