Parlør

no Kollektivtrafikk   »   sl Javni primestni (lokalni) promet

36 [trettiseks]

Kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk

36 [šestintrideset]

Javni primestni (lokalni) promet

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk slovensk Spill Mer
Hvor er bussholdeplassen? K-e-je a----usna-p-s--j-? K-- j- a-------- p------- K-e j- a-t-b-s-a p-s-a-a- ------------------------- Kje je avtobusna postaja? 0
Hvilken buss går til sentrum? K-teri----obu--pe-j----c-n---? K----- a------ p---- v c------ K-t-r- a-t-b-s p-l-e v c-n-e-? ------------------------------ Kateri avtobus pelje v center? 0
Hvilken linje må jeg ta? S-------- av-obu-o- s----ram p-lj--i? S k------ a-------- s- m---- p------- S k-t-r-m a-t-b-s-m s- m-r-m p-l-a-i- ------------------------------------- S katerim avtobusom se moram peljati? 0
Må jeg bytte buss? Ali --r-m ---st-pi--? A-- m---- p---------- A-i m-r-m p-e-t-p-t-? --------------------- Ali moram prestopiti? 0
Hvor må jeg bytte? K-e-moram-----topi--? K-- m---- p---------- K-e m-r-m p-e-t-p-t-? --------------------- Kje moram prestopiti? 0
Hva koster billetten? K----o-st-----o------a? K----- s---- v--------- K-l-k- s-a-e v-z-v-i-a- ----------------------- Koliko stane vozovnica? 0
Hvor mange stopp er det til sentrum? K-li-- ---t----e -d--- do -e-t--? K----- p----- j- o---- d- c------ K-l-k- p-s-a- j- o-t-d d- c-n-r-? --------------------------------- Koliko postaj je odtod do centra? 0
Du må gå av her. Tuk-j -ora---iz-to----. T---- m----- i--------- T-k-j m-r-t- i-s-o-i-i- ----------------------- Tukaj morate izstopiti. 0
Du må bytte buss her. I-stopit- --h-o s----z-d-j. I-------- l---- s--- z----- I-s-o-i-e l-h-o s-m- z-d-j- --------------------------- Izstopite lahko samo zadaj. 0
Neste T-bane kommer om fem minutter. Nas-e-n---vl-k-(---z-m--e --lezn-ce- pris------ - m-nu-. N-------- v--- (--------- ž--------- p----- č-- 5 m----- N-s-e-n-i v-a- (-o-z-m-k- ž-l-z-i-e- p-i-p- č-z 5 m-n-t- -------------------------------------------------------- Naslednji vlak (podzemske železnice) prispe čez 5 minut. 0
Neste trikk kommer om ti minutter. Na-l-d-j----a-vaj--ris-- č----- -in--. N-------- t------ p----- č-- 1- m----- N-s-e-n-i t-a-v-j p-i-p- č-z 1- m-n-t- -------------------------------------- Naslednji tramvaj prispe čez 10 minut. 0
Neste buss kommer om femten minutter. Na--edn-i-avto-u- prispe č-z 1- m---t. N-------- a------ p----- č-- 1- m----- N-s-e-n-i a-t-b-s p-i-p- č-z 1- m-n-t- -------------------------------------- Naslednji avtobus prispe čez 15 minut. 0
Når går den siste T-banen? K--j p-l-- za--ji -----(---z-mske-ž---zn--e)? K--- p---- z----- v--- (--------- ž---------- K-a- p-l-e z-d-j- v-a- (-o-z-m-k- ž-l-z-i-e-? --------------------------------------------- Kdaj pelje zadnji vlak (podzemske železnice)? 0
Når går den siste trikken? K--- pelj---ad-j- t-a-va-? K--- p---- z----- t------- K-a- p-l-e z-d-j- t-a-v-j- -------------------------- Kdaj pelje zadnji tramvaj? 0
Når går den siste bussen? K-aj--elj----d--- a--obus? K--- p---- z----- a------- K-a- p-l-e z-d-j- a-t-b-s- -------------------------- Kdaj pelje zadnji avtobus? 0
Har du billett? Im-te-v-zo-ni-o? I---- v--------- I-a-e v-z-v-i-o- ---------------- Imate vozovnico? 0
Billett? – Nei, det har jeg ikke. Vo-ov-ic-- - -e,-ni--- je. V--------- – N-- n---- j-- V-z-v-i-o- – N-, n-m-m j-. -------------------------- Vozovnico? – Ne, nimam je. 0
Da må du betale bot. V t-m -ri-e-- m--ate-p--č-t--kazen. V t-- p------ m----- p------ k----- V t-m p-i-e-u m-r-t- p-a-a-i k-z-n- ----------------------------------- V tem primeru morate plačati kazen. 0

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!