Parlør

no I går – i dag – i morgen   »   zh 昨天–今天–明天

10 [ti]

I går – i dag – i morgen

I går – i dag – i morgen

10[十]

10 [Shí]

昨天–今天–明天

[zuótiān – jīntiān – míngtiān]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk kinesisk (forenklet) Spill Mer
I går var det lørdag. 昨天 是-星期- 。 昨- 是 星-- 。 昨- 是 星-六 。 ---------- 昨天 是 星期六 。 0
zuótiā--shì-xī-g--liù. z------ s-- x--------- z-ó-i-n s-ì x-n-q-l-ù- ---------------------- zuótiān shì xīngqíliù.
I går var jeg på kino. 我-昨- ------ 了 。 我 昨- 去 看 电- 了 。 我 昨- 去 看 电- 了 。 --------------- 我 昨天 去 看 电影 了 。 0
Wǒ zu--i-n-q- -àn-d----ǐ-g--. W- z------ q- k-- d---------- W- z-ó-i-n q- k-n d-à-y-n-l-. ----------------------------- Wǒ zuótiān qù kàn diànyǐngle.
Filmen var interessant. 电- 很 有-/有---。 电- 很 有----- 。 电- 很 有-/-意- 。 ------------- 电影 很 有趣/有意思 。 0
D-----ng-h-n-yǒ-qù---------. D------- h-- y----- y------- D-à-y-n- h-n y-u-ù- y-u-ì-i- ---------------------------- Diànyǐng hěn yǒuqù/ yǒuyìsi.
I dag er det søndag. 今--是-星期- 。 今- 是 星-- 。 今- 是 星-天 。 ---------- 今天 是 星期天 。 0
J--t--n--hì--ī-g-í-iān. J------ s-- x---------- J-n-i-n s-ì x-n-q-t-ā-. ----------------------- Jīntiān shì xīngqítiān.
I dag jobber jeg ikke. 今天 - ---作 。 今- 我 不 工- 。 今- 我 不 工- 。 ----------- 今天 我 不 工作 。 0
Jīnt-ān-wǒ-b- gō-g---. J------ w- b- g------- J-n-i-n w- b- g-n-z-ò- ---------------------- Jīntiān wǒ bù gōngzuò.
Jeg blir hjemme. 我---在----。 我 呆 在 家- 。 我 呆 在 家- 。 ---------- 我 呆 在 家里 。 0
W--dāi-z-- -iāl-. W- d-- z-- j----- W- d-i z-i j-ā-ǐ- ----------------- Wǒ dāi zài jiālǐ.
I morgen er det mandag. 明天 --星-一-。 明- 是 星-- 。 明- 是 星-一 。 ---------- 明天 是 星期一 。 0
M--g-iā-------īn--- -ī. M------- s-- x----- y-- M-n-t-ā- s-ì x-n-q- y-. ----------------------- Míngtiān shì xīngqí yī.
I morgen må jeg på jobb igjen. 明天---还要--- 。 明- 我 还- 工- 。 明- 我 还- 工- 。 ------------ 明天 我 还要 工作 。 0
Mí-g---n-wǒ -á--y-- -ōn--u-. M------- w- h-- y-- g------- M-n-t-ā- w- h-i y-o g-n-z-ò- ---------------------------- Míngtiān wǒ hái yào gōngzuò.
Jeg jobber på kontor. 我-在 办公--工作-。 我 在 办-- 工- 。 我 在 办-室 工- 。 ------------ 我 在 办公室 工作 。 0
Wǒ-z-i ---gōn-shì-g--g-u-. W- z-- b--------- g------- W- z-i b-n-ō-g-h- g-n-z-ò- -------------------------- Wǒ zài bàngōngshì gōngzuò.
Hvem er dette? 这是-- ? 这- 谁 ? 这- 谁 ? ------ 这是 谁 ? 0
Z-è --ì s---? Z-- s-- s---- Z-è s-ì s-u-? ------------- Zhè shì shuí?
Dette er Peter. 这是----。 这- 彼- 。 这- 彼- 。 ------- 这是 彼得 。 0
Zh------bǐd-. Z-- s-- b---- Z-è s-ì b-d-. ------------- Zhè shì bǐdé.
Peter er student. 彼--是--学生-。 彼- 是 大-- 。 彼- 是 大-生 。 ---------- 彼得 是 大学生 。 0
B--- --- -à-u-shē--. B--- s-- d---------- B-d- s-ì d-x-é-h-n-. -------------------- Bǐdé shì dàxuéshēng.
Hvem er dette? 这--谁-啊 ? 这- 谁 啊 ? 这- 谁 啊 ? -------- 这是 谁 啊 ? 0
Z-è-sh- shu- a? Z-- s-- s--- a- Z-è s-ì s-u- a- --------------- Zhè shì shuí a?
Dette er Martha. 这是 --塔 。 这- 马-- 。 这- 马-塔 。 -------- 这是 马耳塔 。 0
Zhè s-ì mǎ ---t-. Z-- s-- m- ě- t-- Z-è s-ì m- ě- t-. ----------------- Zhè shì mǎ ěr tǎ.
Martha er sekretær. 马-- 是-女-书 。 马-- 是 女-- 。 马-塔 是 女-书 。 ----------- 马耳塔 是 女秘书 。 0
M- ----- s-ì-n- mìshū. M- ě- t- s-- n- m----- M- ě- t- s-ì n- m-s-ū- ---------------------- Mǎ ěr tǎ shì nǚ mìshū.
Peter og Martha er venner. 彼--和-马-塔 ---友 。 彼- 和 马-- 是 朋- 。 彼- 和 马-塔 是 朋- 。 --------------- 彼得 和 马耳塔 是 朋友 。 0
B-dé -- m- ě-----shì p--gyǒu. B--- h- m- ě- t- s-- p------- B-d- h- m- ě- t- s-ì p-n-y-u- ----------------------------- Bǐdé hé mǎ ěr tǎ shì péngyǒu.
Peter er vennen til Martha. 彼得---马耳-- 男朋--。 彼- 是 马--- 男-- 。 彼- 是 马-塔- 男-友 。 --------------- 彼得 是 马耳塔的 男朋友 。 0
Bǐd---hì mǎ ěr-t- de--á- pé---ǒu. B--- s-- m- ě- t- d- n-- p------- B-d- s-ì m- ě- t- d- n-n p-n-y-u- --------------------------------- Bǐdé shì mǎ ěr tǎ de nán péngyǒu.
Martha er venninnen til Peter. 马耳- 是 -特的-女-友-。 马-- 是 彼-- 女-- 。 马-塔 是 彼-的 女-友 。 --------------- 马耳塔 是 彼特的 女朋友 。 0
M---r--ǎ -----ǐ t- d--n---éng--u. M- ě- t- s-- b- t- d- n- p------- M- ě- t- s-ì b- t- d- n- p-n-y-u- --------------------------------- Mǎ ěr tǎ shì bǐ tè de nǚ péngyǒu.

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!