Parlør

no Avtale   »   ro Întâlnire

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [douăzeci şi patru]

Întâlnire

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk rumensk Spill Mer
Rakk du ikke bussen? A- pie-d-t-aut-b---l? Ai pierdut autobuzul? A- p-e-d-t a-t-b-z-l- --------------------- Ai pierdut autobuzul? 0
Jeg har ventet på deg i en halv time. T--am aş-epta-----um-t-t- -e--r-. Te-am aşteptat o jumătate de oră. T---m a-t-p-a- o j-m-t-t- d- o-ă- --------------------------------- Te-am aşteptat o jumătate de oră. 0
Har du ikke mobilen med deg? N---- --le-o-u--mo--l-l- ti--? Nu ai telefonul mobil la tine? N- a- t-l-f-n-l m-b-l l- t-n-? ------------------------------ Nu ai telefonul mobil la tine? 0
Vær punktlig neste gang! Să---- ---- -i-t--re pu---u-l! Să fii data viitoare punctual! S- f-i d-t- v-i-o-r- p-n-t-a-! ------------------------------ Să fii data viitoare punctual! 0
Ta drosje neste gang! Să-i-- da-a--iit-ar---n--a--! Să iei data viitoare un taxi! S- i-i d-t- v-i-o-r- u- t-x-! ----------------------------- Să iei data viitoare un taxi! 0
Ta med deg paraply neste gang! S- ie- -at---iito--e o um--e-ă-cu-tin-! Să iei data viitoare o umbrelă cu tine! S- i-i d-t- v-i-o-r- o u-b-e-ă c- t-n-! --------------------------------------- Să iei data viitoare o umbrelă cu tine! 0
I morgen har jeg fri. Mâ-n--s-n---ibe- ---. Mâine sunt liber / ă. M-i-e s-n- l-b-r / ă- --------------------- Mâine sunt liber / ă. 0
Skal vi treffes i morgen? Ne în----i- mâ-n-? Ne întâlnim mâine? N- î-t-l-i- m-i-e- ------------------ Ne întâlnim mâine? 0
Beklager, jeg kan ikke i morgen. Î-i----e-rău- d-r ----e nu--o--eu. Îmi pare rău, dar mâine nu pot eu. Î-i p-r- r-u- d-r m-i-e n- p-t e-. ---------------------------------- Îmi pare rău, dar mâine nu pot eu. 0
Har du noen planer i helga? A- ---n--- p-n--u -eek--d-l ----t-? Ai planuri pentru weekendul acesta? A- p-a-u-i p-n-r- w-e-e-d-l a-e-t-? ----------------------------------- Ai planuri pentru weekendul acesta? 0
Eller har du allerede en avtale? S-u a--de-a o----âl-i-e? Sau ai deja o întâlnire? S-u a- d-j- o î-t-l-i-e- ------------------------ Sau ai deja o întâlnire? 0
Jeg foreslår at vi møtes i helga. Îţ--p---un-să---------n-m-----e-kend. Îţi propun să ne întâlnim în weekend. Î-i p-o-u- s- n- î-t-l-i- î- w-e-e-d- ------------------------------------- Îţi propun să ne întâlnim în weekend. 0
Skal vi dra på piknik? F-cem--n--i-nic? Facem un picnic? F-c-m u- p-c-i-? ---------------- Facem un picnic? 0
Skal vi dra til stranda? Me---m -- şt-and? Mergem la ştrand? M-r-e- l- ş-r-n-? ----------------- Mergem la ştrand? 0
Skal vi dra til fjells? Me-g----- m-nte? Mergem la munte? M-r-e- l- m-n-e- ---------------- Mergem la munte? 0
Jeg henter deg på kontoret. Te -au-d---a b-ro-. Te iau de la birou. T- i-u d- l- b-r-u- ------------------- Te iau de la birou. 0
Jeg henter deg hjemme hos deg. Te i-u--- ----ă. Te iau de acasă. T- i-u d- a-a-ă- ---------------- Te iau de acasă. 0
Jeg henter deg ved bussholdeplassen. T- i-u di- --aţi--d- a--ob-z. Te iau din staţia de autobuz. T- i-u d-n s-a-i- d- a-t-b-z- ----------------------------- Te iau din staţia de autobuz. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funnet!

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.